Postet den 7. juni, 2017 av Norse

– Spenningen stiger før det britiske parlamentsvalget

I april offentliggjorde den britiske statsministeren Theresa May at nytt parlamentsvalg skal avholdes den 8. juni. Beslutningen om å skrive ut nyvalg har sin bakgrunn i det konservative partiets ønske om å være sikret en sterkere politisk posisjon i sine forhandlinger med EU i forbindelse med landets utmeldelse av EU.

Splittelsen i folket har vært betydelig både før og etter medlemskapsvalget, og May har et åpenbart behov for å få styrke i sitt mandat gjennom å bli en valgt statsminister. En stabil regjering i de kommende forhandlingene med EU vil trolig være en forutsetning for å oppnå en god avtale uten å måtte kjempe et politisk slag på to fronter.

Det konservative partiet har i tillegg fått en solid oppslutning etter langvarig uro innad i Labour partiet. Med en svak opposisjon og gode meningsmålinger, har en solid valgseier derfor vært innenfor rekkevidde.

Hvis May ikke hadde skrevet ut nyvalg nå ville neste parlamentsvalg vært i 2020, hvor hun måtte gått til valg på potensielt negative resultater av forhandlingene med EU. Dette ville vært et sjansespill som kunne ha ført til et tap av konservativ makt i parlamentet.

Etter terrorangrepet i Manchester ble forventningene til en valgseier styrket. Fokus på grensekontroll og multikulturalisme ble aktualisert og samling om å styrke de demokratiske verdiene ble et hett tema i media. Det siste terrorangrepet i London forsterket dette fokuset, men har samtidig ført til at flere har stilt spørsmålet om regjeringen har gjort nok for å beskytte landets befolkning mot den økende terrorfaren.

Til tross for det sterke utgangspunktet og medvind på de fleste fronter, kan det nå se ut til at vinden har snudd for Theresa May. De siste meningsmålingene viser at oppslutningen til Labour øker betydelig. Da valgkampen startet i mai var avstanden mellom de to partiene hele 20 prosentpoeng. I dag er avstanden knapt 4 prosentpoeng, og utfallet kan dermed bli dramatisk for den tidligere så selvsikre May.

Resultatet kan bli et «hung parlament», hvor de konservative ikke får rent flertall. Dette innebærer at de konservative vil miste et stort antall seter i parlamentet, hvilket vil være nøyaktig det motsatte av Mays intensjoner da hun skrev ut nyvalg.

Årsakene til denne dramatiske endringen i de konservatives oppslutning er flere. Det utenrikspolitiske fokuset har blitt svekket, og innenrikspolitiske utfordringer har i sterkere grad blitt debattert. Blant annet har de konservatives eldrepolitikk blitt fremhevet som et av de store temaene.

Det ble stor oppstandelse da de konservative la frem forslag om å finansiere sosialhjelpen til de eldre gjennom salg av deres boliger etter deres død. Forslaget fikk kallenavnet «Demens skatt» i media, og førte til sterk motstand. Skaden var allerede skjedd etter annonseringen, og selv om May uttalte at det vil bli satt et tak på hva myndighetene kan kreve av inndekning, førte mistilliten til at en rekke velgere har vendt partiet ryggen.

Den fargerike lederen av Labour partiet Jeremy Corbyn har så langt i valgkampen overrasket. Gjennom en moderert valgkamp har han overgått velgernes forventninger – som i utgangspunktet ikke var så høye. Saken er den at Corbyn har ligget lavt med uttalelser og synspunkter siden det ble utlyst nyvalg. Det kan virke som om han har valgt et bevisst moderat spor for å ikke lede fokuset over på tidligere mer kontroversielle uttalelser.  Etter terrorangrepet i London sist helg gikk han derimot hardt ut og anklaget Theresa May for å ha nedprioritert sikkerheten til befolkningen.

Det store spørsmålet som mange stiller seg, er om et eventuelt valgnederlag for Theresa May vil bety at britenes utmeldelse av EU vil bli kansellert. Til det kan man nok si nei. Brexit ble vedtatt gjennom en folkeavstemning, og kun en ny folkeavstemning kan stoppe den påbegynte prosessen for utmeldelse. Dersom et av partiene hadde gått til valg på å gjennomføre en ny folkeavstemning ville dette scenariet være sannsynlig. Ingen av partiene, bortsett fra det liberaldemokratiske partiet, har så langt gitt uttrykk for at det kan være et tema. Et tap på en ny folkeavstemning vil være en politisk katastrofe for regjeringspartiet.

Brexit prosessen vil dermed mest sannsynlig gå videre uavhengig om Theresa May får sitt flertall eller ei. Et sannsynlig utfall etter et regjeringsskifte kan være at forhandlingsprosessen vil ta en mykere retning med fokus på fortsatt medlemskap av frihandelsområdet. Alt annet kan virke som en stor utfordring.

Det er ikke bare folkeavstemningen som kan skape utfordringer, men på den juridiske siden vil det også kunne bli problemer. Utfordringene er knyttet til å reversere den påbegynte utmeldelsesprosessen etter at artikkel 50 er iverksatt. Artikkel 50 inneholder ingen prosess for reversering når den først er iverksatt, og har dermed ingen angrerettsklausul. En reversering vil avhenge av alle medlemslandenes samtykke, noe som trolig vil føre til at enkelte av de mest opportunistiske medlemslandene vil forsøke å utnytte situasjonen til sitt eget beste.

Valget som britene nå står foran vil sannsynligvis påvirke hvordan den videre utmeldelsesprosessen vil bli gjennomført fremfor om Brexit vil gjennomføres eller ei. Spørsmålet er om de britiske velgerne vil sove godt om natten hvis Labours Jeremy Corbyn skal forhandle frem en avtale mellom EU og Storbritannia.

Det verst tenkelige scenariet vil være dersom Labour vinner valget alene eller i koalisjon med andre partier. En slik valgseiere vil skape usikkerhet knyttet til landets fremtidige økonomiske utvikling, og sette press på pundkursen. Det er også naturlig at aksjemarkedet reagerer kortsiktig negativt. På lang sikt behøver det nødvendigvis ikke bety en katastrofe, da aksjemarkedet historisk har vist styrke i takt med en fallende pundkurs.

Valgresultatet kan ende opp med å bli noe annerledes enn det Theresa May så for seg da hun annonserte valget. Resultatet kan ende opp med mindre mandatendringer i negativ favør de konservative, men Theresa May vil få sin legitimitet som folkevalgt statsminister. Helt bortkastet vil derfor ikke valgkampen være – i hvert fall ikke for Labour.