Postet den 6. november, 2017 av Norse

Amerikanske teknologiselskaper leverer solide resultater

Optimismen i aksjemarkedet fortsetter for fullt, og teknologiselskapene innfrir langt over forventningene. Den teknologitunge Nasdaq indeksen har klokket inn nye toppnoteringer en rekke ganger i oktober, og det er fortsatt rom for videre oppgang.

Resultatsesongen i USA har allerede vært i gang en stund, og mange selskaper har levert regnskapstall som overrasket positivt både på topp- og bunnlinje. Det er særlig teknologisektoren som har utmerket seg på den positive siden, og aksjekursene har steget.

Halvlederindeksen i Philadelphia, SOX indeksen, klarte i oktober å komme seg over toppnoteringen fra år 2000, og ligger nå på sitt høyeste historiske nivå. Den teknologitunge Nasdaq 100 indeksen har også hatt en sterk utvikling, og er i øyeblikket opp med 28 prosent siden årsskiftet. Siden indeksen bunnet ut i 2009 har indeksen gitt en formidabel avkastning på 410 prosent, og ligger nå mer enn 40 prosent høyere enn toppnivået da dot-com boblen sprakk i 2000.

Virkelig fart i teknologiaksjene ble det etter at netthandelsgiganten Amazon la frem sine resultattall i oktober. Selskapet kunne vise til en inntjening på 52 cent per aksje for tredje kvartal. Dette var langt over markedets forventninger om en inntjening på 3 cent per aksje. Selskapets sky-tjeneste Amazon Web Service hadde en årsvekst på mer enn 40 prosent, og var hovedårsaken til den overraskende inntjeningsveksten.

Samtidig kunne Microsoft melde om inntjening som overgikk konsensusestimatene med 12 cent. Nyheten sendte aksjekursen opp med den største dagsbevegelsen siden oktober 2015.

63 prosent av alle selskapene som inngår i den amerikanske S&P 500 indeksen har nå lagt frem sine resultattall for tredje kvartal. Mer enn 67 prosent av disse har lagt frem omsetningstall bedre enn forventet. 78 prosent av selskapene som har lagt frem tall viser bedre resultater enn forventet. For selskapene som inngår i den teknologitunge Nasdaq 100 indeksen har tallene vært bedre, med omsetningstall over forventningene for 72 prosent av selskapene, og inntjening høyere enn forventet for 87 prosent av selskapene. En rekke selskaper har også guidet positivt for året under ett, og uttrykt seg positivt om forventningene til 2018.

Deler av den massive børsoppgangen har sin bakgrunn i selskapenes faktiske resultater og forventninger til fremtidig vekst, men optimismen har også sin bakgrunn i andre faktorer.

Etter at Donald Trump ble valgt til president i USA var det mange som fryktet at teknologisektoren ville bli negativt berørt av sanksjoner. Amazon ble beskylt av presidenten for å unndra skatt. Det skulle innføres 45 prosent skatt på produkter som ble produsert i Kina, hvor både Apple og Microsoft har en betydelig del av sin produksjon i tillegg til at kinesiske leverandører utgjør en betydelig del av leveransene via Amazon.

Etter at Donald Trump tok plass i Det hvite hus, har angrepene mot teknologisektoren stilnet, og truslene mot sektoren har så langt vist seg å være tomme.

Derimot har presidentens skatteplan som ble offentliggjort i september vært med på å bygge opp under optimismen i markedet.  Skattereformen som gir solide skatteletter og fradragsmuligheter for næringslivet er heller ikke budsjettnøytraliset slik at nettoeffekten, dersom forslaget blir vedtatt, kan sparke i gang en videre konjunkturoppgang med ytterligere aksjemarkedsoptimisme.

Enkelte investorer stiller seg allikevel spørsmålet om aksjemarkedet kan fortsette å stige, og særlig IT aksjer, eller om vi nå er inne i en teknologiboble som snart kan sprekke som i år 2000.

Nasdaq indeksen har hatt en solid utvikling de siste årene, er man langt fra å være på prisingsnivåene man så for 17 år siden. Gjennomsnittlig nivå for aksjekurs over inntjening (P/E-nivå) for selskapene notert på Nasdaq børsen var den gangen på 103, i dag ligger nivået på 26. Ser man på fremtidig P/E snakker man også om betydelige forskjeller, hvor nivåer var på 75 i midten av 2000 og ligger på moderate 25 i dag.

Pris/Bok for Nasdaq selskapene er også på tilfredsstillende nivåer, og gir ingen varsler om overprising på linje med dot-com boblen. I midten av 2000 lå pris/bok på over 7, og nivået er i dag nærmere 5 ganger bokført verdi.

I tillegg er de bokførte eiendelene i selskapene i dag både langt mer profitable og korrekt bokført enn den gangen. Etter betydelige regnskapsreformer i kjølvannet av både dot-com boblen og finanskrisen, er selskapenes bokførte eiendeler langt mer korrekt vurderte i selskapenes regnskaper.

Prisingen i aksjemarkedet er også en helt annen i dag med dagens lave renter. I 2000 lå 3 måneders renten i USA nær 7 prosent, og var dermed betydelig høyere enn dagens 1,3 prosent.
Renter er investors alternativkostnad ved kjøp av aksjer, og desto høyere renten er vil det være mer attraktivt og lettere å velge bort aksjemarkedet i usikre tider.

Når obligasjonsrenten er lav betyr det at obligasjonskursene er høye. For øyeblikket er obligasjonskursene i USA og Europa rekordhøye fordi sentralbankene har tilført markedet likviditet gjennom kjøp av obligasjoner i en periode med rekordlave renter.

Vi går nå inn i en periode hvor det kan se ut til at rentene gradvis vil stige, samtidig som sentralbankene stanser sine kjøp av obligasjoner. Dette vil begrense avkastningspotensialet i obligasjoner, og gjøre det mindre attraktivt å være langsiktig eier av denne type papirer. Den korte renten vil i en lang periode fremover være for lav til å være et reelt alternativ til lange renteplasseringer, og aksjemarkedet vil derfor fortsatt være et attraktivt alternativ.

Aksjemarkedet er dermed fortsatt stedet å være for å hente ut meravkastning ut over risikofri rente, og ikke minst for å kunne ha muligheten til å få kompensert for fallende kjøpekraft gjennom inflasjon.

Inflasjonen er i øyeblikket langt høyere enn både korte renter i Europa og USA, og man må strekke seg helt opp til en løpetid på 7 år for amerikanske statsobligasjoner for å få dekket det årlige inflasjonstapet. I Europa er bildet langt mer dramatisk, hvor man med dagens inflasjon, selv om den er lav, må gå til statspapirer med over 30 års løpetid for å få dekket inflasjonen. Obligasjonsmarkedet er med andre ord ikke stedet å være i overskuelig fremtid, med mindre man tror på en kraftig og vedvarende korreksjon i aksjemarkedet.

De psykologiske faktorene spiller også en viktig rolle. I et marked som stiger over lengre periode med lave svingninger, vil stadig flere investorer med lavere risikotoleranse bli lokket ut i aksjemarkedet på jakt etter avkastning. Dette er med på å forlenge aksjemarkedsoppgangen lengre enn man i utgangspunktet hadde forventet.

Det er naturlig å være forsiktig etter en periode med så sterk oppgang som vi har sett de siste årene, men den langsiktige avkastningen aksjemarkedet har gitt er ikke ekstremt høy, og ligger innenfor «normalen». Årlig gjennomsnittsavkastning for S&P 500 har de siste 30 årene vært 8,3 prosent. De siste 20 årene har den vært 5,3 prosent, og de siste 10 årene 5,7 prosent. Gjennomsnittlig avkastning på 3 mnd. amerikanske statspapirer har siden 1928 vært 3,4 prosent, og gjennomsnittlig risikopåslag i aksjemarkedet har i samme periode vært 6,2 prosent (CRSP database/Robert Shiller).

Dette tatt i betraktning bør det amerikanske aksjemarkedet ha et betydelig potensial videre hvis langsiktig historisk risikopåslag på avkastningen skal innfris.

Sesongmessig viser historien at den største delen av et års aksjemarkedsavkastning kommer i tiden mellom oktober og juni. Dette viser  avkastningsstatistikken for den amerikanske S&P 500 indeksen de siste 30 årene. Det samme mønsteret ser man i andre markeder.

Til tross for at aksjemarkedene har steget mye hittil i år, og på kort sikt kan virke dyrt og overkjøpt, er det mange gode grunner til at man bør beholde sine aksjeinvesteringer en god stund til.