Postet den 6. juli, 2016 av Norse

– Lavere forventninger og usikkerhet kan skape muligheter…

PRESO1Verdensbanken valgte i juni å nedjustere sine vekstforventninger for den globale økonomien i 2016, fra en oppgang på 2,9 til 2,4 prosent. Nedjusteringen er et resultat av svakere økonomisk utvikling i de største landene, et fortsatt prispress på industrimetaller, og svak global handel.

Nedjusteringen er i tråd med andre analytikeres forventninger, men ligger langt lavere enn prognosene fra OECD som ligger på 3 prosent vekst for året. Vekst-revisjonen fra verdensbanken er den femte nedjusteringen på ett år, og man spør seg allerede nå når neste nedjustering vil komme i kjølvannet av Brexit.

Den globale økonomien vil trolig fortsette å utvikle seg i sitt laveste tempo siden finanskrisen – for andre år på rad, fanget i en lav-vekstfelle. Råvareeksporterende land har slitt med å tilpasse seg et lavprisregime de siste årene, noe som gir seg utslag i at mer enn halvparten av den nedjusterte globale veksten kommer fra disse landene. Råvareimporterende nasjoner har derimot klart seg bedre, men den positive effekten av lave råvarepriser bruker lang tid på å materialisere seg i nasjonalregnskapene.

PRESO2Veksten i en rekke av de nye økonomiene ser ut til å ha bunnet ut og er på vei til å stabilisere seg. Blant disse  økonomiene er India og Kina i særstilling med sin fortsatt høye vekst. Den kinesiske veksten fortsetter sin ferd ned mot en mer normalisert veksttakt, men forventes å ligge på høye 6,7 prosent, ned fra 6,9 prosent vekst for fjoråret. Vekstmotoren India, som har overtatt tetposisjonen blant vekstlandene, forventes å opprettholde sin robuste veksttakt på 7,6 prosent gjennom året. I liten grad berørt av den lavere veksttakten i de vestlige landene.

Den amerikanske økonomien forventes også å utvikle seg noe svakere gjennom 2016, og vekstutsiktene har blitt tatt ned fra 2,5 til 2,2 prosent for året. Dette er lavere enn forventet, men fortsatt milevis fra en amerikansk resesjon som enkelte analytikere har advart mot. De amerikanske vekstutsiktene er dermed betydelig bedre enn for Europa som balanserer hårfint nær resesjonslinjen. Veksten i Europa er sterkt avhengig av etterspørselsvekst fra husholdningene, og kan risikere å bli rammet av potensiell turbulens etter at Britene nå har tatt de første skrittene mot å melde seg ut av EU.

PRESO3Britenes overraskende valg om å melde seg ut av EU kan få konsekvenser for den økonomiske veksten i EU. Ikke bare Storbritannia vil bli rammet, men en rekke andre land vil indirekte bli berørt av utmeldelsen. I følge Goldman Sachs er sannsynligheten stor for at Storbritannia raskt vil bevege seg inn i resesjon som følge av investeringssvikt og forventinger om begrenset tilgang til landets viktigste eksportmarked.

Selv om prosessen med utmeldelse av EU vil ta tid, kan de økonomiske konsekvensene få effekt tidligere i prosessen basert på forventninger. Med dagens skjøre økonomiske vekst i Europa, vil man derfor kunne havne i en situasjon hvor sentralbankene må benytte seg av sterke virkemidler for å stabilisere og stimulere til vekst.

En Brexit vil på kort sikt kunne ramme Storbritannia på flere måter. For det første vil britisk eksport bli påvirket av svekkede rammebetingelser for handel inn mot sitt største eksportmarked dersom ikke en overraskende gunstig handelsavtale blir resultatet av forhandlingene mellom Storbritannia og EU.

For det andre vil usikkerhet knyttet til landets fremtidige rammebetingelser føre til lavere risikovillighet og fallende investeringer. Denne usikkerheten kan ramme landets økonomiske vekst betydelig på kort sikt. For det tredje vil en sterkt svekket valutakurs føre til betydelig importert inflasjon.

Men de økonomiske konsekvensene av en Brexit vil trolig primært være av regional og ikke global art. USA og Asia vil i stor grad være uberørt dersom ikke britenes utmelding fører til at EU rakner fullstendig.

Den britiske økonomien er i global sammenheng liten, og med egen valuta har landet en betydelig fleksibilitet når det kommer til bruk av virkemidler mot finansielle sjokk. I tillegg har en rekke sentralbanker allerede uttalt at de har høyeste beredskap for å bidra med markedslikviditet, og gjennomføre omfattende intervensjoner ved behov.

PRESO4Sannsynligheten er dermed stor for at vi kortsiktig vil oppleve en periode med økt markedsvolatilitet uten at hendelsen vil få store konsekvenser for de globale aksjemarkedene. Det aller viktigste er at usikkerheten som rådet i forkant av valget nå er borte, og at frykt for et fullstendig kaos i kjølvannet av valget kan avblåses.

Uansett står man i EU foran en periode med store tilpasningsoppgaver i tiden som kommer. Det er lett å se for seg store strukturelle endringer i enkelte bransjer og foretak lokalisert i Storbritannia. I første rekke er det trolig at produksjonsbedrifter som er lokalisert i Storbritannia grunnet EU tilhørigheten, raskt vil flytte sin produksjon ut av landet. Dette gjelder blant annet bilindustrien hvor en rekke utenlandske bilmerker har lagt sin produksjon til landet.

Den enes død er som kjent den andres brød, og land som Spania vil muligens kunne nyte godt av at britisk lokalisert bilindustri velger å legge sin produksjon til landet. Tjenestesektoren i Storbritannia vil trolig bli hardt rammet i en overgangsfase før endelige handelsavtaler er fremforhandlet. Usikkerhet om hvilke rammebetingelser sektoren kan forholde seg til, vil skape et vakuum hvor kontraktsforhandlinger og investeringer vil bli utsatt inntil nye rammebetingelser er på plass.

Det er vanskelig å få noe klart totalbilde av de globale økonomiske konsekvensene og ringvirkningene etter en britisk utmeldelse av EU. Hvordan produktivitet og etterspørsel vil bli påvirket på kort og lang sikt vil bli ren gjetning. Alt vil avhenge av hvilken avtalene britene klarer å fremforhandle med EU. I første omgang vil det derfor være naturlig å se for seg en lavere økonomisk aktivitet i Storbritannia med mindre ringvirkninger inn i EU.

Usikkerhet er med på å utsette investeringer og fører til en defensiv holdning hos forbrukere med påfølgende lavere økonomisk vekst. Det er derfor ikke unaturlig om de globale vekstprognosene allerede etter sommeren blir ytterligere nedjustert. Hvor stor nedjustering man kan forvente er usikkert, men en nedjustering fra 2,4 til 2 prosent vekst for året vil være sannsynlig etter resultatet av EU-valget.

Hvordan vil så en svakere økonomisk vekst påvirke aksjemarkedene? Kan man forvente lavere inntjening og kraftig børsfall?

En rekke akademiske undersøkelser har forsøkt å finne en positiv sammenheng mellom et lands økonomiske vekst og avkastning i aksjemarkedet uten å finne klare sammenhenger. Endringer i BNP-utviklingen kan kortsiktig påvirke aksjemarkedet uten at det nødvendigvis finnes noen langsiktig sammenheng.

PRESO5Derimot finnes det undersøkelser som viser at aksjemarkedet til en viss grad kan si noe om kommende BNP utvikling uten at det samtidig er noen overbevisende klar sammenheng. I grafen til høyre har vi foretatt en måling av historisk Global BNP-vekst mot fjorårs utvikling i det globale aksjemarkedet. Som man kan se av forklaringsvariabelen r^2 er sammenhengen mellom aksjemarked og BNP betydelig høyrer med ett års forsinkelse.

Aksjemarkedet blir av enkelte sett på som en ledende indikator for den økonomiske utviklingen, og er også en av de 10 parameterne som inngår i den ledende indeksen til Conference Board.

PRESO6Skal man tro at markedet fungerer som en ledende indikator på økonomien kan, det godt være at markedet allerede har diskontert en betydelig global vekstreduksjon. Verdensindeksen har svekket seg med 12 prosent siden toppen ble nådd på midten av fjoråret, og ligger nå på samme nivå som høsten 2013. Videre kursfall kan dermed være begrenset hvis man ikke ser for seg et betydelig vekstfall i de største økonomiene.

Svakere vekstutsikter på kort sikt vil også kunne begrense ytterligere renteøkninger i USA, og føre til ytterligere stimulansetiltak fra sentralbankene. Dette kan igjen føre til likviditetstilførsel som vil være med på å presse aksjemarkedene videre opp til tross for en lavere økonomisk veksttakt.