Postet den 13. november, 2014 av Svein Gogstad

Stresstestene viser at europeiske banker er på bedringens vei.

Europeiske banker har helt siden finanskrisen i 2008 vært under konstant kryssild. Sterkt endrede markedsvilkår og reguleringer har ført til et vanskelig forretningsklima for et av de viktigste tannhjulene i det økonomiske drivverket.Okt1

Resultatene av stresstestingen som har blitt foretatt på de europeiske bankene de siste månedene ble offentliggjort den 26. oktober. 6.000 personer har brukt mange måneder på å gå grundig gjennom kapitalsituasjonen til bankene – en betydelig grundigere gjennomgang enn det som tidligere har vært foretatt. Resultatene av denne testen viste at 24 banker hadde for liten egenkapital ved utgangen av 2013, og ikke ville klare å opprettholde en kjernekapital på 5,5 prosent. En rekke av disse bankene har allerede gjennomført tiltak for å forbedre sin kapitaldekning i 2014, og kun 12 banker gjenstår med behov for å styrke sin kapitalbase.

De største utfordringene finnes fortsatt i de landene som ble hardest rammet i kjølvannet av finanskrisen. Banksektoren i Hellas, Italia og Kypros har fortsatt problemer med å oppnå stabilitet. I Italia var det hele 9 banker som ikke besto testene, og som må ha tilskudd av frisk kapital. En av bankene som ikke oppfylte kravene var Monte dei Paschi di Siena. Dette er Italias tredje største bank, etablert i 1472 og verdens eldste bank. Dette viser at selv ikke gammel og tradisjonsrik bankvirksomhet har unngått de fundamentale utfordringene som kapitaliseringsproblemene har skapt for de italienske bankene.

Okt2

Til tross for at det gjenstår noe arbeid i enkelte land, viser resultatene av denne omfattende stresstestingen at bankene er på rett vei, og at en lang kapitaliseringsmarsj snart er over. Skuldrene kan senke seg hos myndighetene, fundingmarginene kan skrumpe inn, kredittilgangen kan økes, rentene senkes og til syvende og sist når tilliten er på plass kan aksjekursene på bankene igjen begynne å stige.

Den økonomiske utviklingen i de europeiske landene har hatt en ujevn utvikling de siste årene. På den ene siden har spansk økonomi styrket seg overraskende mye etter en hard økonomisk nedtur, på den andre side har den tyske økonomien hatt en stabil vekst som nå ser ut til å avta noe. Prisveksten har vært moderat, og viser nå en stabilt fallende linje. Dette har ført til at den europeiske sentralbanken har uttalt at det må iverksettes grep for å sikre en stabil økonomisk vekst. Det forventes at sentralbanken er villig til å gå langt for å sparke i gang den økonomiske veksten i regionen.

Okt3

Det hersker ingen tvil om at sentralbanken er villig til å gjøre det som trengs for å stimulere til økonomisk vekst i eurosonen, og enkelte av de første trinnene i raketten er allerede fyrt av. Stikkordet er LTRO. Forkortelsen står for Long-Term Refinancing Operations, og er et tilbud til de europeiske bankene om å låne tilstrekkelig med kapital for å tilføre markedet likviditet. Dette har vært det europeiske svaret på direkte kjøp av statsobligasjoner i markedet siden den europeiske sentralbanken ikke har hatt anledning til slike kjøp. Tiltaket har vært en suksess, og man har oppnådd tre effekter med ett virkemiddel; funding til bankene som fjernet likviditetskrisen, lavere statsrenter og høyere egenkapital til bankene.

Siste tilskudd på stammen av tiltak er de direkte kvantitative lettelsene som ECB planlegger i markedet. Sentralbanken skal kjøpe pantesikrede verdipapirer med sikkerhet i små og mellomstore bedrifter. Tanken bak dette er at bankene vil være mer villig til å låne penger til foretak dersom ECB er kjøper i markedet. Dette vil være langt mer effektivt enn å foreta intervensjoner direkte i statspapirer hvor renten ligger på rekordlave nivåer.

Hvis sentralbanken lykkes med sine tiltak, så vil dette love godt for de europeiske aksjemarkedene de kommende årene. I særlig grad vil dette love godt for de europeiske bankene. Historisk sett har europeiske bankaksjer utviklet seg bedre enn markedet i faser hvor det økonomiske vekstmomentet i eurosonen øker. Nå har bankene trimmet sine balanser de siste fem årene, og vekst har vært lite prioritert. Kapitaldekningen er nå solid i de fleste bankene og man kan begynne å konsentrere seg om utlån igjen. Europeiske banker har et betydelig potensial for lånevekst og et sterkere marginbilde som følge av bedret soliditet. Med rekordlave renter og gunstige betingelser kan europeiske banker igjen konkurrere om lånekundene.

Okt4

Vi må tilbake til 80-tallet for å finne mer attraktive priser på en rekke av de europeiske bankene. I dag handles sektoren med en rabatt på nærmere 60 prosent målt mot markedets samlede pris/bok (markedsverdien på aksjene målt mot bokførte verdier). Særlig interessant blir dette i lys av de siste års utvikling på bankenes bokførte verdier. Det er grunn til å tro at dagens bokførte verdier, etter at stresstester, nedskrivninger og et strengere bokføringsregime er innført, representerer mer reelle verdier enn hva man historisk har operert med. Det innebærer at dagens rabatt mot markedet trolig er betydelig høyere enn historiske nivåer.

Samleindeksen over de største bankene i Europa utviklet en solid bunnformasjon i perioden 2011 til 2013, men har siden indeksen brøt opp i 2013 vist en moderat kursutvikling.

Hva skal så til for å starte en kursoppgang etter en lang dvale?

Det faktum at en rekke internasjonale forvaltere anser europeiske aksjer som noe av det mest spennende å investere i, kan være med på å få aksjemarkedene til å løsne. Det meldes om at amerikanske investorer øker sine eksponeringer i europeiske aksjer i disse dager som følge av attraktiv prising og høye utbyttenivåer. Noe som kan virke fornuftig, da europeiske aksjer basert på pris/bok for tiden prises med en rabatt på over 35 prosent målt mot amerikanske. I tillegg prises de europeiske aksjene i Stoxx 600 indeksen 35 prosent lavere enn indekstoppnivået i 2000. Tilvarende tall for den europeiske bankindeksen viser at indeksen er 65 prosent lavere enn historisk topp.