Postet den 10. april, 2015 av Norse

– Mot bedre tider eller fortsatt økonomisk motbakke?

Etter mange år med økonomisk motgang, ser nå vekstgrunnlaget i Europa ut til å være mer positivt enn på mange år. Svak euro i kombinasjon med moderat lønnsvekst og lav oljepris, har ført til at europeiske eksportselskaper nå har forbedrede vekst-utsikter.

marsfig1

Samtidig som Spania og Tyskland har vist solide fremskritt de siste årene har den økonomiske utviklingen i Frankrike gått i negativ retning. Frankrike er eurosonens nest største økonomi, og spiller dermed en viktig rolle for videre vekst i Europa. Politisk usikkerhet, høy arbeidsledighet og stagnasjon har vært Frankrikes utfordring de siste årene.

Til tross for usikkerheten har den franske børsen målt med CAC-40 indeksen steget med over 20 prosent over de siste tre månedene. Kan de siste månedenes aksjemarkedsoppgang være et varsel om at retningen er på vei til å snu?

Varsellampene har lyst lenge for den franske økonomien. Politisk usikkerhet sammen med budsjettunderskudd og gjeldsvekst har ført til betydelig usikkerhet i kjølvannet av finanskrisen. Budsjettunderskuddet ser nå ut til å være på bedringens marsfig2vei, men gjeldssituasjonen fortsetter å forverre seg. Akkumulert gjeld (offentlig gjeld i tillegg til husholdnings- og foretaksgjeld foruten finansforetak) målt i prosent av BNP er på alarmerende 275 prosent. Dette er høyere enn den tilsvarende akkumulerte gjelden i Italia, og har vært konstant stigende etter at finanskrisen startet. Gjeldsbyrden har frem til nå vært håndterbar på grunn av den fallende renten, men vil være en utfordring for veksten fremover ved stigende renter eller økte rentemarginer. Dette er en særlig utfordring for franske bedrifter som har en betydelig gjeldsbyrde.

marsfig3Gjeldsgraden i franske foretak målt mot omsetning er på rekordhøye nivåer. Franske bedrifters gjeld lå stabilt på 200 prosent av omsetning i årene før finanskrisen, og har steget jevnt etter dette. For tiden ligger gjeldsgraden på 250 prosent, noe som er betydelig høyere enn nivået i Tyskland på 90 prosent, og høyere enn Spania på 200 prosent. Situasjonen står i sterk kontrast til spanske foretak hvor gjeldsgraden har falt betydelig siden 2012. Samtidig har situasjonen i Spania vært betydelig mer utfordrende enn i Frankrike, hvor betjeningsutfordringene har vært store grunnet høye renter. Spania har som kjent klart å snu den negative økonomiske trenden det siste året.

En rekke nøkkeltall som har kommet fra Frankrike de siste månedene har vært lite lystig lesing. Svak utvikling i BNP, tillitsindikatorer og innkjøpssjefsindekser. Innkjøpssjefsindeksen (ISM-manufacturing) har i lang tid ligget under 50 nivået som signaliserer skillet mellom økonomisk vekst og stagnasjon. I øyeblikket er indeksen på 48,8 – vesentlig svakere enn samleindeksen for EU som viser økonomisk vekst med et nivå på 52,2 poeng. På den positive siden viser tillitsindikatoren for fransk industri en sterk utvikling. Indeksen har de siste månedene ligget på 99-100, en forbedring fra 96 nivået i oktober, og en vesentlig forbedring enn 84-nivået som var bunnivået to år tilbake.

Til tross for dyster historikk forventer det franske statistikkbyrået bedre utsikter for 2015. Tidligere i måneden uttalte byrået at det forventes en økonomisk vekst på 0,4 prosent i første kvartal, og 0,3 prosent i andre kvartal. Estimatene viser at det er store sjanser for at Frankrikes økonomi vokser mer enn tidligere anslag på 1 prosent i 2015. Frankrikes finansminister har uttalt at 1 prosent vekst virket helt urealistisk for fem måneder siden, men nå er innenfor rekkevidde, og må ansees som et minimum for året. Dette innebærer at veksten nærmer seg et nivå hvor vi kan se fall i arbeidsledigheten – et innslagsnivå som forventes å ligge omkring 1,5 prosent årlig vekst.

marsfig4Utviklingen i landets budsjettunderskudd er også på riktig vei. I mars ga EUs finansminister landet en utvidet tidsfrist til 2017 til å komme innenfor kravet på 3 prosent budsjettunderskudd. Dette er den tredje utsettelsen av tidsfristen siden 2009, og den positive utviklingen det siste året kan tyde på at fristen denne gangen kan overholdes. For 2014 viste tallene et underskudd på 4 prosent mot forventet 4,4 prosent. For 2015 forventes det et ytterligere kutt i de offentlige utgiftene, og underskuddet ventes å falle til 3,8 prosent. Tiden for de store innstrammingene i det offentlige forbruket nærmer seg dermed slutten, noe som er viktig for Frankrikes videre vekst. Offentlig forbruk utgjør mer enn 57 prosent av BNP, og er derfor en viktig brikke i landets vekst. Tilsvarende tall for Tyskland på 44 prosent og USA 22 prosent.

Svak euro og fallende oljepris er to vesentlige faktorer som vil bidra til at både vekstmål og budsjettmål sannsynligvis vil bli nådd. Eurokursen som nærmer seg paritet med amerikanske dollar har flyttet store deler av veksten fra USA til Europa. Europeisk eksportindustri har i løpet av et knapt år økt sin konkurransekraft med 23 prosent mot amerikanske konkurrenter, og over 13 prosent mot et handelsvektet utvalg av handelspartnere. ECB forventer at veksten som følge av en 10 prosent nedgang i valutakursen påvirker den økonomiske veksten med ca. 0,5 prosentpoeng. Et kjærkomment bidrag fro Frankrike.

marsfig5Med en eksportandel på 16,5 prosent til Tyskland og 7 prosent hver til Belgia/Luxembourg, Italia og Spania, er det også andre faktorer som bidrar til fransk eksportindustri ut over en svakere euro. Frankrike er avhengig av at hele eurosonen vokser tilfredsstillende. Man snakker her om en samlet effekt av svakere euro og lavere oljepris som over lengre tid vil føre til vekst. En effekt som vi trolig vil se allerede i andre eller tredje kvartal inneværende år.

Frankrike har en rekke utfordringer å håndtere før den økonomiske og politiske situasjonen i landet kan erklæres friskmeldt. Til tross for dette kan vi oppleve at den økonomiske veksten skyter fart i inneværende år, og at tilliten til økonomien reflekteres gjennom en videre børsoppgang. Fallende arbeidsledighet mot slutten av året kan forsterke børsoppgangen ytterligere dersom vekstutsiktene beveger seg opp mot 1,5 prosent for året.