Postet den 7. desember, 2015 av Norse

– Terrorhandlinger mor landets befolkning er terror for økonomien…


Logo FrenchFlagFransk økonomi har slitt i motbakke siden den europeiske gjeldskrisen rammet den europeiske regionen i begynnelsen av 2010. En gradvis svekkelse av BNP-veksten fra toppen i 2011 har ført til et stadig mer pessimistisk syn på landets fremtid, og de siste tre årene har økonomien ligget faretruende nær resesjonsnivået.

Uten økonomisk vekst vil landet ha problemer med å redusere sin arbeidsledighet som har ligget over 10 prosent siden 2012. Frankrike er en av verdens mest populære turistdestinasjoner med mer enn 80 millioner tilreisende hvert år. Frykt for sikkerheten i landet kan dermed få katastrofale følger for landets økonomi hvor 7,5 prosent av inntektene kommer fra turistnæringen.

ADA2Terrorangrepene som ble gjennomført i Paris den 13. november, og som tok livet av 130 personer, er en katastrofe for det franske folket. Terroren vil ikke bare sette sine spor i den franske folkesjelen, men også prege økonomien. Landets økonomiske vekst som har blitt holdt oppe av innlandskonsum de siste årene, vil merke effekten av frykten som terroren har skapt. Julehandelen vil bli rammet som følge av lavere aktivitet og sviktende turisme. Analytikere har anslått at terroren vil koste den franske økonomien mer enn 2 milliarder Euro. Det anslåtte beløpet utgjør kun 0,1 prosent av landets årlige BNP, og er isolert sett ikke alarmerende, men for et land som i lang tid har slitt for å holde den økonomiske veksten oppe kan dette sammen med ettervirkningene av terrorangrepet være nok til å bremse den positive utviklingen. Historien viser at den økonomiske effekten etter terrorangrep er kortvarige, og økt etterspørsel etter blant annet sikkerhetstjenester og gjenoppbygging vil være med på å dempe noe av de kortsiktig negative effektene.

Lav oljepris, kvantitative lettelser fra den europeiske sentralbanken sammen med svak Euro har vært med på å løfte den franske økonomien opp fra å være faretruende nær resesjon i 2014, til en vekst på over 1 prosent for 2015. Etter fremleggelsen av BNP-tallene for tredje kvartal gikk Frankrikes finansminister Michel Sapin så langt som å si at landets økonomi nå er inne i en ny vekstfase.

Den største bidragsyteren til veksten har vært innenlandsk etterspørsel, som forventes å styrkes ytterligere gjennom 2016.  Oppsvinget i husholdningenes forbruk og investeringer har motvirket nedgangen i landets nettoeksport, og reddet den økonomiske utviklingen etter at den globale etterspørselsveksten har avtatt i styrke. Forventingene til den videre veksten er en marginal økning fra 1,1 prosent i 2015 til 1,5 prosent i 2016. Dette er noe under den europeiske sentralbankens vekstforventninger på 1,7 prosent for hele eurosonen.

En av de største utfordringene i Frankrike er den høye arbeidsledigheten. Ledigheten har steget og holdt seg høy over lengre tid. Dessverre viser ikke ledigADA4hetsraten tegn til reduksjon som i de fleste andre land i EU. Dette er også en av myndighetens største bekymringer, og har vært drivkraften bak tiltak som blant annet omfatter skattekutt for både private og bedrifter. Spørsmålene er om tiltakene vil være tilstrekkelig til å løfte landets vekst opp på et nivå som bidrar til etablering av nye arbeidsplasser.

Det har lenge vært uttalte ønsker om at landets myndigheter skal iverksette en mer ekspansiv politikk for å bekjempe arbeidsledighet og sparke i gang veksten. Få konkrete tiltak gir indikasjoner om at villigheten til å bruke mer penger har økt, men at strategien med å redusere landets budsjettunderskudd holdes uendret. Statsbudsjettet for 2016 som ble offentliggjort i oktober viste et forventet skattekutt på 2 mrd. Euro, som blir dekket inn gjennom innstramninger på andre områder. Skattekuttet vil omfatte 3 millioner lavtlønnede personer, og vil være en positiv bidragsyter til videre vekst. I tillegg vil et skattekutt på 9 mrd. Euro for bedrifter bidra til økte investeringer og nyansettelser. Innstramningene vil primært komme i offentlig sektor, og ramme statlige og regionale investeringer med et samlet beløp på 16 mrd. Euro. Målet er å redusere landets budsjettunderskudd fra 3,8 til 3,3 prosent i 2016, for deretter å nå 2,7 prosent i 2017.

Til tross for innstramningene i statsbudsjettet forventes statsgjelden å øke ytterligere til 96,5 prosent av BNP i 2016 Dette har ført til at Ratingselskapet Moody’s nedjusterte Frankrikes kredittrating ned et hakk i oktober fra AA1 til AA2, med begrunnelse i at den økonomiske veksten i landet på mellomlang sikt vil være for lav til å forbedre landets finansielle status.

Til tross for det noe dystre bildet, finnes det grunn til optimisme for veien videre. Innlandskonsumet er stadig stigende. I følge de franske statistikkmyndighetene holdt landets forbrukertillit seg oppe på høye nivåer også i oktober. Indeksen falt marginalt til 96 etter å ha vært oppe i 97 for september. Dette er det høyeste nivået siden 2007, og viser at forventningene til fremtiden fortsatt er høy hos husholdningene. Husholdningenes konsum har beveget seg jevnt fra nedgang til oppgang de siste tre årene, og har steget fra -3 prosent i januar 2012 til +2 prosent i november 2015.  Det er svært viktig at denne takten opprettholdes for å sikre landets vekstgrunnlag. Innenlands konsum utgjør nærmere 80 prosent av landets samlede BNP, og av dette utgjør 2/3 privat konsum.

ADA3Tilliten i bedriftene viser også styrke, men er noe svekket etter terrorangrepene i november. PMI tallen for servicesektoren viste et fall fra 52,7 til 51,3 poeng for siste måned, og kan være det første tegnet på svekkelse skapt av terrorangrepet, da 60 prosent av svarene på PMI-undersøkelsen ble mottatt etter angrepene i november. Tallene reflekterer innkjøpssjefenes forventninger om fremtiden, og gir på kort sikt et varsel om redusert investeringsvilje. Til tross for en midlertidig svekkelse, ligger den samlede tillitsindeksen for industrien på det høyeste nivået siden 2011, og bærer bud om en mer langsiktig optimisme. Den franske finansministeren var optimistisk etter fremleggelsen av industritillitstallene i november, og sa at de positive tallene sammen med andre indikatorer viser at veksten nå er bredere fundert enn på mange år.

Forutsetningene for videre vekst i fransk industri ligger godt til rette med lave energipriser, svak euro og lav lønnsvekst. De budsjetterte skattelempelsene for 2016 sammen med tiltak fra den europeiske sentralbanken vil skape ytterligere forbedringer i rammebetingelsene. Til tross for store utfordringer videre er det grunnlag for å være mildt optimistiske på Frankrikes vegne.

ADA5Til tross for en lunken økonomisk vekst har den franske børsindeksen CAC-40 utviklet seg positivt de siste årene, og hittil i år er indeksen opp med nærmere 10 prosent. De siste månedene har markedet på lik linje med de internasjonale børsene vært gjenstand for store svingninger. Teknisk befinner indeksen seg i nedre delen av en langsiktig stigende trendkanal, og ser attraktiv ut på mellomlang sikt.  Indeksen har falt tilbake til bruddnivået av dobbel-bunn formasjonen som ble utløst i september. Et brudd ned gjennom dette nivået, som nå representerer et støttenivå, kan indikere et videre fall ned mot bunnen av trendkanalen på 4.500 poeng, tilvarende et fall på 4 prosent.

Børsen prises i dag i følge Bloomberg til en forward PE på 14,3,  og er på sitt laveste nivå siden 2011. Dette er marginalt lavere enn nivået for de 600 største selskapene i Europa. Tilvarende gjelder for Pris/Bok nivået som for 2016 forventes å være 1,35 mot 1,7 for de 600 største selskapene.

Vive la France !