Postet den 5. januar, 2014 av Svein Gogstad

– Hold godt fast i tømmene!

Det er på tide å vinke farvel til 2013, og takke ydmykt for den avkastning som aksjemarkedene har gitt oss gjennom året som har vært. Det store spørsmålet er nå hva vi kan forvente oss av året som nettopp har startet?

Året 2014 er i følge den kinesiske kalenderen hestens år, et godt år å gjøre investeringer, men også et år som kan gi vilter aktivitet og galopperende markedsutvikling. Skal vi tro den kinesiske kalenderen er 2014 også året for tre. Hestens år sammen med elementet tre, som symboliserer liv og vekst, lover godt for inneværende år hvis man skal tro på kinesisk spådomskunst. Kombinasjonen hvor hestens år og elementet tre opptrådte sammen var sist gang i 1954.

Ikke det at vi mener kinesisk spådomskunst nødvendigvis er relevant for aksjemarkedsanalyse, eller at et år som symboliserer hest nødvendigvis skal være mer spennende enn et år hvor en sang om reven ble en hit på Youtube. Nei, vi er derimot mer opptatt av trender og sykluser. La oss derfor dvele litt ved hestens år, og se på hva som har skjedd i et historisk perspektiv – i tiden rundt 1954, i USA.

Det interessante i denne sammenheng, er at det  på høsten av fjoråret ble diskutert i analytikerkretser om man kunne se likheter mellom markedsutviklingen i nettopp 1954 og markedsutviklingen som vi nå ser. I 1954 steg det amerikanske aksjemarkedet med 45 prosent, og S&P 500 indeksen løftet seg  til sitt høyeste nivå siden den store depresjonen og børskrakket i 1929. Etter 1954 fortsatte aksjemarkedet å stige, og S&P 500 fortsatte sin oppgangsfase i ytterligere ti år.

S&P har lange bullfaser

S&P har lange bullfaser

Det fundamentale bakteppet for oppgangen i årene rundt 1954 og oppgangsperioden vi nå er inne i, er i all hovedsak forskjellig.  Enkelte interessante paralleller kan man derimot  allikevel finne.

Etter en lang periode med økonomiske og politiske utfordringer i kjølvannet av depresjonen på 30-tallet og krigsårene på 40-tallet, var det strukturelle grunnlaget for økonomisk vekst på mange måter sterkere enn det man ser i dag. Resesjon og finansiell skyttergravskrig siden 2008 skaper nok ikke det samme økonomiske vekstmomentet som man hadde på femtitallet. Men endringsprosessene som den amerikanske økonomien har vært gjennom de siste fem årene, er allikevel en strek bidragsyter til den restruktureringen som må til for å skape fornyet vekst.

I 1954 var den amerikanske arbeidsledigheten fallende, og lå på 5,6 prosent. Ledigheten fortsatte å falle etter dette, og var på 4,1 prosent i 1956. Etter å ha sett alarmerende tall på over ti prosent for få år siden, ser vi i dag syvtallet for den amerikanske arbeidsledigheten. I takt med de positive økonomiske vekstutsiktene forventes arbeidsledigheten å falle ytterligere ned mot, og muligens under 6 prosent innen 2016.

Kampen mellom inflasjon- og  deflasjonsspøkelset var sentral på midten av 50-tallet. Inflasjonen holdt seg under 2 prosent i hele perioden fra 1952 til 1960, og med en negativ konsumprisutvikling i 1954 samt svak inflasjon i 1955, ble styringsrenten holdt på lave nivåer for å stimulere til vekst. Den amerikanske styringsrenten holdt seg under en prosent gjennom store deler av 1954, og steg ikke over to prosent før mot slutten av 1955. Sammen med lave renter og fallende arbeidsledighet kom også økonomisk vekst. Den amerikanske økonomien var inne i en boom på 50-tallet med tosifret vekst i 1950. BNP veksten i 1954 var på over 2,7 prosent, og akselererte til en vekst på over 6,5 prosent året etter.

I kjølvannet av finanskrisen har myndighetene nå gjennomført omfattende tiltak for å stimulere til økonomisk vekst. Lav inflasjon og fallende arbeidsledighet preger den amerikanske økonomien, og danner grunnlag for en sunn økonomisk vekst. BNP-veksten i USA har vært lav de siste årene, og det forventes en moderat veksttakt i tiden fremover. På femtitallet var den gjennomsnittlige økonomiske veksten i USA moderat, kun avbrutt av enkelte år med eksepsjonelt høy vekst. Til tross for den varierende økonomiske veksten, klarte aksjemarkedene å holde på den solide avkastningstakten gjennom bullmarkedet. I 1954 steg S&P 500 med 45 prosent, og de kommende fem årene steg markedet med over 66 prosent.

HVA SÅ MED 90-TALLET?

Når man først betrakter samvariasjon og bullmarkeder, er den økonomiske situasjonen i USA på 90-tallet også interessant å betrakte i sammenlignbarhetens perspektiv.

I 1995 måtte Clinton regjeringen stenge ned en rekke offentlig funksjoner som et resultat av budsjettuenighet knyttet til regjeringens helsepolitikk. Ikke så ulikt den situasjonen Obamas regjering opplevde i høst. Arbeidsledigheten falt fra 6,7 prosent til 5,5 prosent gjennom året. Pris/inntjeningsforhold for S&P 500 var ved utgangen av 1995 på 18,8. Tilsvarende ved utgangen av 2013 var ca. 17. Inkludert dividende styrket S&P 500 indeksen seg med 37,6 prosent i 1995, det påfølgende året steg markedet med 23 prosent inkludert dividende.

Ledighet i USA - Fortsatt på vei ned

Ledighet i USA – Fortsatt på vei ned

Hvis man foretar en samvariasjonsanalyse av S&P 500 indeksen i 1954, 1995 og markedet i 2013, vil man se at utviklingsmønsteret i markedet for disse årene har mange likhetstrekk. Likheten er som dere kan se av grafen størst mellom utviklingen i 1954 og 1995. Interessant er det også å konstatere at 1954 og 1995 var plassert i midten av de lengste og sterkeste bullmarkedene i det 20. århundre, og representerte startfasen på den sterkeste oppgangsperioden i disse bullmarkedsperiodene.

1954 markerte midten av en 24 års børsoppgang hvor markedet tidoblet seg. I 1954 ble det advart mot at aksjemarkedet var på farlig høye nivåer, og at oppgangen hadde vært for rask. Aksjemarkedsutviklingen i 1955 gjorde kritikernes ord til skamme med å levere en avkastning på over 26 prosent.

1995 representerte den sterkeste avkastningsbølgen i bullmarkedet som varte fra 1982 til 1999. Et bullmarked som førte til en femtedobling av S&P 500 indeksen. Hvis man som investor valgte å stå utenfor aksjemarkedet i disse periodene, ville man ha gått glipp av største delen av den historiske aksjemarkedsavkastningen som er skapt gjennom tidene.

Tilfeldigheter eller ei, sammenlignbart eller ikke. Faktum er at perioder med aksjemarkedsoppgang kan vare langt lengre, og stige langt mer enn man kan forestille seg når de rette forholdene er lagt til grunn. Et år med solid avkastning diskvalifiserer nødvendigvis ikke avkastningspotensialet i påfølgende år.

I 2013 var det store spørsmålet hva reven sier. I år er det store spørsmålet hva hestens år fører med seg.

Vi velger derfor å holde godt fast i tømmene for et videre trav i den positive trenden!