Postet den 9. august, 2016 av Norse

– På tide å få fart på økonomien igjen

6AUG1Til tross for massive monetære tiltak og stimulansepakker har den japanske økonomien vaklet gjennom mange tiår. Svak vekst, deflasjon, aldrende befolkning, lav fødselsrate, lav immigrasjonrate, lavere jobbdeltakelse og fallende innlandsinvesteringer har vært noen av symptomene på at resesjonsfasene som landet hyppig har hatt kan være av mer kronisk art.

Gjentagende redningsoperasjoner har ikke ført til vesentlig forbedring, og spørsmålet er om de nye tiltakene som nå er på vei er tilstrekkelige og målrettede nok til å løse krisen.

6AUG2Den langvarige redningsoperasjonen fra japanske myndigheter har ført til at statsgjelden har akkumulert seg til rekordhøye nivåer. Med en offentlig gjeld på 230 prosent av landets BNP (tall fra de japanske myndighetene, IMF hevder at gjelden er på 250 prosent) har Japan den lite flatterende verdensrekorden i statsgjeld. Landets gjeldsnivå er betydelig høyere enn noen annen utviklet økonomi, og er unik i historisk sammenheng. I 1980 utgjorde statsgjelden kun 50 prosent av BNP, og holdt seg under 75 prosent helt frem til 1990. Aksje– og eiendomsboblen sprakk i 1990, og landets økonomiske problemer akselererte med økt gjeldsgrad i kjølvannet av utstrakt bruk av keynesiansk stimulansepolitikk.

På midten av 80-tallet var japanske eksportselskaper på sitt mest lønnsomme, sterkt drevet av en kunstig svak valutakurs og sterk global etterspørsel. I løpet av fem år styrket Yen-kursen seg mot dollar fra 260 til 125 (fallende kurs betyr sterkere Yen mot amerikanske dollar), og skapte på kort tid en betydelig forverring av konkurransesituasjonen. De japanske myndighetene startet deretter en aggressiv stimulansepolitikk hvor renten ble senket for å bremse det påbegynte økonomiske fallet. I løpet av et drøyt år ble styringsrenten senket fra 5 til 2,4 prosent. Den private gjeldsgraden økte betydelig, og både aksjemarkedet og eiendomsmarkedet begynte en faretruende sterk oppgang.

6AUG3Eiendomsmarkedet gikk fullstendig av skaftet i både Tokyo og Osaka, og på et tidspunkt var verdien av all eiendomsmasse i Tokyo like høy som all eiendom i USA. På drøye ti år steg eiendomsprisene i landets største byer med hele 500 prosent. Nikkei-indeksen på Tokyo-børsen steg fra 7.000 poeng til 39.000 poeng i samme periode. Kollapsen som kom etter den kraftige verdioppgangen på slutten av 80-tallet var uunngåelig. Børs og eiendomsprisfallet i 1990 markerte starten på en langvarig periode med offentlig gjeldsopptak for å redde økonomien.

Fasit for aksjemarkedet etter den japanske kollapsen ble et børsfall på 80 prosent frem til markedet bunnet ut i 2003. Det samme skjedde med de japanske eiendomsverdiene. I løpet av et tiår var mer enn 60 prosent av japanernes eiendomsformue forduftet.

I de siste femten årene har de japanske myndighetene hatt hendene fulle med etablering av tiltakspakker og gjennomføre intervensjoner i aksje-, valuta- og rentemarked for å redde den japanske økonomien fra fullstendig kollaps. Lav økonomisk vekst og deflasjon har presset korte og lange renter ned under null-nivået, og

den japanske sentralbankens balanse har blitt blåst opp fra 10 prosent til 60 prosent av BNP. For noen år siden ville denne utviklingen vært skremmende og ukjent for de fleste, men situasjonen i en rekke europeiske land har etter finanskrisen utviklet seg i samme retning, og er dermed på ingen måte unik.

Det lave rentenivået i Japan har fått betydelige konsekvenser for husholdningenes sparerate. Fra å være på rekordhøye nivåer i global sammenheng på 80-tallet (17,5 prosent av disponibel inntekt), er spareraten nå under 2,5 prosent av disponibel inntekt. Dette er nesten halvparten av spareraten i konsumnasjonen USA, og det laveste nivået på global basis. Landets stadig stigende antall pensjonister med stadig lavere andel oppsparte midler går dermed en usikker fremtid i møte, i et land hvor arbeidsstyrken er fallende og nasjonalgjelden stigende.

6AUG4Under et nullrenteregime har beslutningene om å øke gjeldsgraden vært enkle å ta, og med en negativ rente på 0,3 prosent er bekymringene for rentekostnadene lette å overse. En normalisering av rentenivået på en rente mellom to og tre prosent, med dagens gjeldsberg, vil være et marerittscenario for de japanske myndighetene. Samtidig vil en høyere rente være kjærkommen for eierne av de japanske statsobligasjonene – blant annet den japanske befolkningen. Japanere eier nærmere 95 prosent av all utestående statsgjeld. En klassisk catch-22 situasjon for myndighetene.

Til tross for fire år med økonomiske stimulansetiltak, har den japanske økonomien hatt en beskjeden stigning på drøye 2 prosent siden statsminister Shinzo Abe kom til makten og lovet massive strukturelle reformer. Hans ekspansive politikk som har fått tilnavnet Abenomics har i enkelte perioder sett ut til å fungere uten at veksten har festet seg. En kvartalsvekst på 0,5 prosent for første kvartal 2016 førte til at landet unngikk nok en resesjonsfase, men veksten er skjør og følsom for lavere global økonomisk aktivitet og i særlig grad en svakere kinesisk vekst.

Det dystre økonomiske bakteppet har ført til at statsminister Shinzo Abe nå har annonsert en ny runde med tiltak for å sette fart på landets økonomi. Ikke uventet innebærer dette nok et massivt låneopptak. Tiltakspakken som forventes vedtatt av nasjonalforsamlingen i neste måned vil være på omkring 2.300 milliarder kroner og skal tilføres økonomien i flere steg. I første omgang skal 380 milliarder kroner benyttes på ulike områder av økonomien, og deretter skal det foretas massive infrastrukturinvesteringer.

6AUG5Etter at nyheten om tiltakspakken ble kjent har kritikken mot tiltakene vært stadig økende, og med god grunn. På begynnelsen av nittitallet gikk store deler av myndighetenes stimulansepakker til å bygge infrastruktur, noe som hadde en positiv men raskt forbigående effekt. Enkelte mener derfor at stimulansene som nå tilføres økonomien bør rettes mot et andre hold. Det er begrenset hvor mange broer, veier og hurtigtog man kan bygge på japansk jord.

Den japanske sentralbanken har også vært på banen den siste tiden, og i forkant av sentralbankens rentemøte i juli var det forventet omfattende pengepolitiske tiltak. Skuffelsen var derfor stor da det viste seg at rentenivået ble holdt uendret og at rammene for kjøp av statsobligasjoner ikke ble utvidet. Det var kun to mindre tiltak som ble besluttet på møtet. Utvidet kjøp av børsnoterte fond (ETF’er), og ikke uventet, en dobling av sentralbankens låneprogram i dollar for å hjelpe japanske selskaper lokalisert utenfor landet. Yen-kursen som i forkant av møtet hadde svekket seg betydelig i påvente av sterkere stimulansetiltak steg som en rakett, og forårsaket den høyeste markedsvolatilitet i valutakursen siden finanskrisen.

6AUG6Den annonserte tiltakspakken for kjøp av børsnoterte fond utgjør ifølge Morgan Stanley 1,6 prosent av totalvolumet, og vil være et positivt likviditetsbidrag til aksjemarkedet. Det store spørsmålet er om volumet vil være tilstrekkelig til å sende markedet videre opp. Det viktigste er dog at myndighetene fortsatt viser vilje til å intervenere direkte i markedet for å skape et solid tillitsfundament hos investorene. Finansiell trygghet er en viktig katalysator for økt forbruk og vekst.

Japans økonomiske utfordringer vil trolig være omfattende i lang tid fremover, og ingen åpenbart klare lyspunkter er å se i den nærmeste fremtid. På kort sikt kan imidlertid de annonserte tiltakspakkene være en positiv bidragsyter til aksjemarkedsoppgang. Forventinger og optimisme til resultatet av stimulansen kan være med på å sende aksjemarkedet opp de nærmeste månedene.