Postet den 8. september, 2015 av Svein Gogstad

Fra euforisk optimisme til børsbakrus


1_AUG15Uttrykket «Chasing the dragon» blir ofte brukt om avhengigheten av opium. Rusavhengighetens berg og dalbane fra opptur til nedtur kan brukes som metafor på det kinesiske aksjemarkedet det siste året. Kinesiske investorer har i løpet av få måneder fått smake kapitalkreftenes rus gjennom en sterk børsoppgang, og får nå servert bakrusen – børsnedgang.

Det verserer delte oppfatninger om hvilken realitetsinnvirkning det kinesiske børsfallet bør ha på de globale aksjemarkedene. Frykten for en svakere global vekst som følge av lavere økonomisk aktivitet i Kina er reell. Spørsmålet er om den kinesiske børsnedgangen bør påvirke de internasjonale børsene i den grad det hittil har gjort, og om frykten er overdrevet.

Husk at den kinesiske børsen IKKE er den kinesiske økonomien. På samme måte som fjorårets børsoppgang ikke varslet en sterk bedring i landets økonomiske vekst, er det vanskelig å se for seg at børsnedgangen i Kina nå skal varsle en tilsvarende kraftig nedkjøling av økonomien.

Kina har vært en betydelig bidragsyter til global økonomisk vekst og lav inflasjon de siste tiårene. Frykt for at den kinesiske vekstmotoren stopper opp skaper derfor omfattende ringvirkninger i de globale verdipapirmarkedene. Utfordringen er å vurdere om denne markedsturbulensen er starten på en lengre periode med fallende markeder, eller om markedskorreksjonen representerer en kjøpsmulighet før videre oppgang.

2_AUG15I ettertid er det lett å si at det dramatiske børsfallet var en godt varslet katastrofe som måtte komme. Ingen annen børs hadde historisk vokst så mye i dollartermer over et år som den kinesiske børsen. Med private investorers spekulasjonsiver har markedet blitt hausset opp med belånte midler til verdivurderinger som er de høyeste på mer enn fem år. Dette har skjedd samtidig som landets økonomiske vekst har falt til sitt svakeste nivå siden 1990. Resultatet har vært dramatisk, hvor den kinesiske Shanghaibørsen nå har falt med 38 prosent og Shenzhen børsen med 43 prosent siden markedet toppet ut 15. juni i år.

Handelsrestriksjoner fører til at det er en begrenset andel internasjonale investorer direkte investert i det kinesiske markedet. Det anslås at kun 2 prosent av den samlede markedskapitaliseringen hviler på internasjonale investorer. Utenlandske investorer er primært investert i kinesiske aksjer gjennom Hong Kong, og børsfallet på de innenlandske kinesiske børsene har dermed i første rekke påført kinesiske privatinvestorer direkte tap. Denne type markedskorreksjoner er dramatisk for de berørte, men representerer en modning av markedsmekanismene, som på sikt er positiv.

Børsfallet i Kina har fått betydelige ringvirkninger internasjonalt, med dramatiske kursutslag på enkelte dager. Uroen har skapt forsterket fremtidsfrykt for europeisk og amerikansk økonomi ved lavere kinesisk vekst. Det store spørsmålet har vært om vi står foran en hard eller myk landing, og hvor lang tid en omstilling i verdens nest største økonomi vil ta. Det er viktig å gi kinesisk økonomi tid til omstilling. Vi snakker her om en ganske betydelig omstillingsprosess som vil ta mange tiår fra statskontrollert økonomi til markedsøkonomi. I slike prosesser er det normalt å støte på store og små utfordringer underveis.

Det er derfor ingen overraskelse at landet, fra å være en underutviklet økonomi, går gjennom en sterk vekstfase før veksten avtar for deretter å gå inn i en fase med mer bærekraftig og normalisert vekst. Vekststrukturen endres også over tid, fra produksjonsdrevet til konsumdrevet. Landet vil fortsatt være en produksjonsnasjon i mange år fremover, selv om vi kan se en klar retningsendring i økonomien, fra produksjonsrelatert- til konsumrelatert vekstbidrag.

Som verdens nest største importør av varer og tjenester, er det en utfordring for myndighetene å balansere overgangen fra å være produksjonsnasjon til å bli konsumnasjon. Bruk av økonomiske tiltak må balanseres for å ikke kvele forutsetningene for videre vekst. Å gi slipp på valutabindingen mot amerikanske dollar kan i så måte være en utfordring for konsum og inflasjon, men kan være en fordel for industrien, og da særlig eksportindustrien. Etter mange måneder med markedspress valgte den kinesiske sentralbanken å introdusere et nytt prisbånd for Renminbi i august. Den umiddelbare reaksjonen ble en devaluering av landets valuta, noe som er med på å bedre konkurransevilkårene for landets eksportindustri. Baksiden av medaljen er høyere importpriser.

Valutakursutviklingen vil også påvirke prisen på importerte råvarer, som prises i amerikanske dollar. Råvareprisene har det siste året har vært under sterkt press. Forventninger til fallende global vekst har ført til sterk nedgang i prisene på industrimetaller. Kobberprisen er ned med 27 prosent, nikkel er ned med 48 prosent, og aluminium er ned med 24 prosent. Sammen med en prisnedgang på 53 prosent for råolje, og 34 prosent for gassprisen, bidrar dette til forbedrede marginer og sterkere vekstvilkår for utviklingen i kinesiske produksjonsbedrifter. I tillegg fører prisnedgangen til  store nasjonaløkonomiske besparelser, ikke bare for Kina, men for alle råvarekonsumerende nasjoner.

Fallende oljepris vil alene bidra til en sterk bedring av den kinesiske driftsbalansen. I 2014 importerte Kina 6,2 millioner fat olje per dag med en samlet kostnad på 228 milliarder dollar (tilsvarende en gjennomsnittspris på 101 dollar per fat). Olje utgjorde 12 prosent av landets råvareimport. Estimater fra IEA viser at det for 2015 forventes en import på 6,5 millioner fat råolje per dag. Hvis gjennomsnittlig oljepris holder seg i området 55-60 dollar per dag gjennom året, vil samlet import dermed utgjøre 130-142 milliarder dollar, og således utgjøre en betydelig besparelse. Gitt alt annet likt, vil råolje som andel av samlet råvareimport dermed falle til 7 prosent.

3_AUG15Lavere råvarekostnader vil ikke på noen måte kompensere fullt ut for lavere økonomiske vekst, men kan føre til at den økonomiske nedturen ikke blir så sterk som man i første omgang hadde trodd. Tegn kan også tyde på at Kina utnytter de lave råvareprisene til å bygge opp enkelte av sine strategiske reserver av industrimetaller, noe som kan få langtrekkende negative konsekvenser for råvareprisutviklingen, og sikrer den råvarebearbeidende industrien råvarer til lave priser. Fallende råvarepriser reduserer frykten for inflasjon på kort sikt, og legger dermed til rette for videre kvantitative lettelser.

Lave oljepriser bidrar også til å dempe nedturen i verdensøkonomien. I følge IMF vil årets prisnedgang alene bidra til en global forbedring av BNP-veksten på 0,5 prosentpoeng som følge av besparelser frigjort til konsum.

Med fallende vekst og deflasjonspress er det grunn til å forvente at de kinesiske myndighetene på kort sikt vil gjennomføre en rekke pengepolitiske fremfor finanspolitiske tiltak. Tiltakene vil kunne stoppe markedsuroen på kort sikt, samt legge grunnlag for kortsiktig stabilitet og bedrede vekstvilkår. Med dagens styringsrente på 4,6 prosent har den kinesiske sentralbanken langt mer spillerom for stimulans enn sine kollegaer i Europa og USA.

4_AUG15Kinesisk tjenestesektor har vist en robust utvikling de senere årene, og har hatt en langt bedre utvikling enn industrisektoren. I en periode hvor industrisektoren har blitt offer for lavere investeringer og svakere etterspørsel fra utlandet, har servicesektoren vokst seg større på et voksende kinesisk innenlandsmarked. I 2014 utgjorde servicesektoren mer enn 48 prosent av landets samlede BNP. I inneværende år var den årlig veksten for tertiærnæringen på hele 8,4 prosent i første halvår. Styrken innenfor næringen viser seg også i PMI-tallene som har ligget mellom 52 og 54 poeng de siste månedene. Til sammenligning har PMI-tallene for produksjonsindustrien falt kontinuerlig det siste året, og lå ved siste måling på 47,3 poeng – det vil si i kontraksjonsområdet under 50 poeng.

Kina er allerede godt i gang med sine stimulansetiltak, og har det siste året gjennomført en rekke tiltak. Blant annet har sentralbanken kuttet styringsrenten og lånerenten til bankene med 140 basispunkter. I tillegg har sentralbanken tilført likviditet gjennom direkte markedsoperasjoner og lånefasiliteter siden april 2015. Bankenes reservekrav har også gradvis blitt redusert.

Av finanspolitiske tiltak som også er gjennomført kan det blant annet nevnes skattekutt for små og mellomstore bedrifter, samt rentesubsidiering av obligasjonsfinansierte infrastrukturinvesteringer. En rekke av de større bankene har også blitt tilført frisk kapital, noe som gjør de i stand til å yte mer lån til nye infrastrukturprosjekter. Det er fortsatt en betydelig risiko knyttet til det kinesiske banksystemet, og stabilitet innenfor banksektoren vil fortsatt være et av hovedsatsningsområdene for de kinesiske myndighetene fremover.

Vi tror at de kinesiske myndighetene har et klart bilde av situasjonen i landets økonomi, og at de også for fremtiden vil gjøre det som må til for å skape stabilitet. I tillegg finnes det både vilje og virkemidler til å snu den negative trenden.

Det er riktig å være bekymret når veksten i verdens nest største økonomi svekkes, men det er lett å overdrive frykten når aksjekursene faller.

Den kinesiske børsen er IKKE den kinesiske økonomien.