Postet den 10. februar, 2017 av Norse

– Hvor lenge kan bullmarkedet i dollar fortsette?

A1_PEn drøy måned etter at Donald Trump ble valgt til USAs president steg dollarkursen mer enn 13 prosent mot Japanske Yen og 6 prosent mot Euro. Nå, et par måneder senere, har dollarkursen falt tilbake, og det kortsiktige dollarrallyet tatt seg en pause. Hvor langt vil USAs nye Commander-in-Chief være villig til å la dollarkursen fortsette å styrke seg i fremtiden?

Dollarkursens bullmarked er nå på vei inn i sitt femte år, og det er betimelig å spørre seg om denne kraftige appresieringen kan vedvare. Utsiktene til ytterligere innstramning i den amerikanske pengepolitikken har vært en av hoveddriverne bak dollaroppgangen de siste årene, hvor den største delen av oppgangen har kommet etter at den amerikanske sentralbanken begynte å trappe ned sine stimulanser i midten av 2014, og spekulasjoner om snarlig renteheving begynte å bre seg. Høyere rente som følge av forventninger om sterk vekst gjør dollaren fortsatt attraktiv å eie.

A1Den amerikanske sentralbankens mandat for pengepolitikken er prisstabilitet og full sysselsetting med et inflasjonsmål på 2 prosent og normalarbeidsledighet på 4,8 prosent. I dag viser de siste nøkkeltallene at USA har en prisstigning på 2,1 prosent og en arbeidsledighet på 4,8 prosent. Med en årlig økonomisk vekst på 3,5 prosent for tredje kvartal 2016, er det derfor naturlig at sentralbanken har begynt å sette opp styringsrenten. Fasit for fjerde kvartal viste en svekkelse av den økonomiske veksten til en vekst på 1,9 prosent årlig.

Rentesyklusen vi nå er inne i skiller seg ut fra tidligere historiske sykluser med at den amerikanske sentralbanken ventet et helt år med å fortsette sine renteøkninger etter første renteøkning ble vedtatt. I tillegg er inflasjon og sysselsetting inne i en god veksttakt, og innenfor sentralbankens målsone. Det er ingen tegn som tyder på at den økonomiske veksten vil avta i 2017, og stadig flere gir uttrykk for at sentralbanken har kommet for sent i gang med videreføring av renteøkningene. Historiske tall viser at sentralbanken gjennom en renteøkningssyklus i gjennomsnitt har økt styringsrenten med 270 basispunkter, hvor inflasjonen har steget med 0,2 prosentpoeng og arbeidsledigheten har falt med 2,4 prosentpoeng. Så langt i den nåværende rentesyklusen har sentralbanken satt opp styringsrenten med 50 basispunkter, og inflasjonen har økt med 0,8 prosentpoeng, og arbeidsledigheten har falt med 5,3 prosentpoeng.
På kort sikt har svakere enn forventet lønnsvekst ført til at markedet har inntatt en avventende holdning til renteøkninger fra FED på kommende rentemøte i mars, noe som har ført til at dollarkursen har svekket seg.  Veien videre for dollarkursen ligger delvis i hendene på Donald Trumps politikk og evnen til å få iverksatt sine foreslåtte tiltak.

President Trumps politikk er basert på tre grunnpilarer; finanspolitiske stimuli, deregulering og proteksjonisme, og det er grunn til å tro at han vil gjøre hva han kan for å innfri sine valgløfter. Det er derimot enkelte ting som vanskelig lar seg kombinere, og som trolig vil føre til at han får utfordringer med å føre en for aggressiv finanspolitisk linje.

Trump har lovet høyere sysselsetting og vekst i økonomien, han ønsker å gjennomføre en utstrakt skattelette og investere i

infrastruktur. En ekspansiv finanspolitikk kan føre til høyere inflasjon enn ønsket. Inflasjonen må på et tidspunkt bekjempes med høyere rente, noe som igjen kan føre til en ytterligere dollaroppgang. Selv om USA er en sterkt forbrukerdrevet økonomi, er amerikansk sysselsettingsvekst avhengig av en blomstrende eksportindustri. For at eksportindustrien skal være konkurransedyktig på det globale markedet, må dollaren ikke bli for sterk mot internasjonale valutaer.

Donald Trump uttalte tidligere i januar at dollaren er for sterk mot enkelte valutaer, og da i særlig grad den kinesiske valutaen Yuan. Den sterke valutakursen gjør det vanskelig for amerikanske selskaper å konkurrere med kinesiske.

Den påtroppende finansministeren Mnuchin forsvarte derimot under senathøringen i januar en sterk dollar, og forsvarte Donald Trump med at hans uttalelser om dollarkursen trolig var av kortsiktig karakter. Motstridende uttalelser gjør det vanskelig å se for seg hvilken politisk kurs som blir satt fremover, men det skal godt gjøres å gjennomføre de tiltakene som presidenten har annonsert uten at dollarkursen samtidig vil styrkes. Med ambisjoner om å skape 25 millioner nye jobber og styrke den økonomiske veksten til 4 prosent årlig vil det være naturlig å se for seg at dollarkursen vil holde seg sterk mot Euro, og trolig bevege seg mot paritet i løpet av et års tid.

Selv om Republikanerne har kontroll på kongressen vil det trolig bli utfordringer for Donald Trump å få flertall for de mest kontroversielle politiske forslagene. Det er sannsynlig at den del av forslagene til skattelette vil bli godkjent, og at mindre bevilgninger til infrastruktur vil passere. En rekke republikanere har derimot uttrykt seg negative til å øke budsjettunderskuddet ytterligere, og vil trolig blokkere forslagene. Som et resultat av dette kan man ende opp med en moderat gjennomføring av den republikanske politikken, og se for seg at de gjennomførte stimulansetiltakene vil føre til en svak vekstøkning og styrking av dollarkursen sammen med en moderat videreføring av FEDs renteøkninger.

A3Dollarkursens relative utvikling er også avhengig av hva som foregår på nevnersiden av brøkstreken. Beskjeden vekst i eurosonen og i Japan vil føre til at sentralbankene i disse områdene vil videreføre sine stimulansetiltak for å få fart i veksten. Dette kan føre til lav attraktivitet i disse landenes valuta til fordel for amerikanske dollar. Rentedifferansen vil øke og dollarkursen kan styrke seg ytterligere mot disse valutaene. Dersom man foretar en regresjonsanalyse av rentedifferansen mellom 2 års amerikanske og europeiske statsrenter mot valutakrysset USD/EUR, kan man observere at forklaringsgraden r2 er 0,64 over de siste ti årene. En r2 på 1 tilsvarer en perfekt sammenheng mellom rentedifferanse og valutakurs. A2Gitt sammenhengen mellom USD/EUR og rentedifferansen, er det dermed svært høy sannsynlighet at man vil se en styrking av amerikanske dollar mot Euro dersom dollarrenten stiger mer enn eurorenten.

Det har historisk vært stor sammenheng mellom oljeprisoppgang og svakere dollar. Årsaken til dette er blant annet at oljeprisen prises i dollar sammen med en rekke andre faktorer. Denne sammenhengen kan se ut til å ha avtatt noe den siste tiden, og at forventninger om en videre oljeprisoppgang ikke nødvendigvis vil være negativt for dollarkursen. Det vil også innebære at dollarkursen kan holde seg sterk selv mot norske kroner i et scenario med moderat høyrere oljepris og stigende rentedifferanse mellom amerikanske dollar og norske kroner. Det er dermed stor sannsynlighet for at vi kan se dollarkursen styrke seg en stund til.A4