Postet den 9. mars, 2017 av Norse

– Aksjemarkedene har liten tro på Le Pen som president…

Den første runden i det franske presidentvalget avgjøres den 23. april, og en gradvis økende frykt for at lederen av Nasjonal Front, Marine Le Pen, blir Frankrikes neste president har begynt å bre seg. Le Pen leder fortsatt på de siste meningsmålingene, men spørsmålet er om det vil holde helt frem til valget i april. Det er tett mellom Le Pen og Emmanuel Macron, og alt er i utgangspunktet mulig, og hvem tør vel lengre å stole på meningsmålinger? 

Til tross for sterk utvikling på de europeiske børsene, har europeiske investorer vist tegn til tiltagende uro for hva som kan komme i forbindelse med valgene i Nederland, Frankrike og Tyskland. Det er med rette at investorene har en viss skepsis til potensielle utfall av de kommende valgene.  Overraskelsene etter BREXIT avstemmingen i England og presidentvalget i USA har gitt inntrykk av at hva som helst kan komme til å skje i forbindelse med valg.

Er det virkelig så mye å frykte, og hvor stor sannsynlighet er det for at Le Pen blir Frankrikes neste president?


Frykten er at Nasjonal Front vil komme til makten i Frankrike, og at det franske medlemskapet i EU vil bli gjenstand for reforhandling. En utmelding av euroen står høyt på listen hos Le Pen, noe som vil være fatalt for euroens fremtid dersom det blir et faktum. Det skal mye til for at Frankrike vil velge å stå utenfor EU og euroen, og et sammenbrudd i euroen virker lite sannsynlig. Frankrike er en sentral aktør sammen med Tyskland i eurosamarbeidet, og det er vanskelig å se for seg et EU uten Frankrike. Det er derfor grunn til å tro at man vil strekke seg langt i eventuelle forhandlinger for å holde på samarbeidet. De mest sentrale temaene vil være grensekontroll og budsjettregler, noe som bør være områder verdt å ofre for å forhindre euroen fra å kollapse. Selv om det er lite sannsynlig at Le Pen blir president, vil det samtidig være liten sannsynlighet for at man lar eurosamarbeidet bryte sammen dersom hun skulle bli president.

På samme måte som presidentvalget i USA, ser vi nå at kandidatenes politiske meninger blir overskygget av skandaler og etterforskninger. Republikanernes presidentkandidat, og tidligere storfavoritt for presidentrollen, Francios Fillon har blitt anklaget for korrupsjon og misbruk av offentlige midler. Det samme har hans kone som skal ha mottatt lønn fra staten uten å ha utført noen konkrete oppgaver som hans assistent i nasjonalforsamlingen. Marine Le Pen er under etterforskning for å ha misbrukt EU-midler, og kan bli anklaget for å spre IS propaganda etter en uheldig Twitter melding.

Det er bare sentrumskandidaten Emmanuel Macron som så langt i valgkampen ikke har fått alvorlige anklager rett mot seg, og det er stor sannsynlighet for at det er Macron og Le Pen som vil bli de to gjenstående kandidatene som møtes i en andre valgrunde i mai. Valgsystemet er slik at dersom ikke en av presidentkandidatene får mer enn 50 prosent av stemmene ved første valgomgang, vil det bli en ny valgkamp mellom de to kandidatene som fikk flest stemmer i første valgrunde. I øyeblikket viser meningsmålingene at Marine Le Pen leder med 25 prosent av stemmene, etterfulgt av Macron som har 23 prosent, og Fillon med 21 prosent av stemmene. Meningsmålingen for andre valgrunde viser at Macron leder med 63 prosent foran Le Pens 37 prosent.

Macron som vil få all støtte fra Le Pens motstandere i andre valgrunde kan dermed ende opp i Elysée-palasset. Macron har sin fortid i sosialistpartiet, men startet sitt eget parti i fjor og anser seg som en sentrumspolitiker. Hans valgprogram er uten kontroversielle retninger, og følger en moderat sentrumsorientert linje. Han er for NATO og EU, og ønsker en sterkere satsning på å fjerne de sosiale forskjellene i samfunnet. Han blir omtalt som en sosial markedsøkonom, og ofte sammenlignet med den tidligere britiske statsministeren Tony Blair. Hans liberale innvandringspolitikk står i sterk kontrast til Le Pens innvandringsfiendtlige politikk, og kan vise seg å være den avgjørende tyngden på vektskålen dersom det skulle oppstå terrorhandlinger eller agitasjon blant innvandrere i løpet av valgperioden.

Le Pen kan bare håpe på at Fillon klarer å komme seg forbi Macron i første valgomgang. Da vil vi trolig se en relativt ufin valgkamp mellom Le Pen og Fillon de siste dagene mot mai. Dersom det skulle skje kan valginnspurten bli hårfin.

For å være på den sikre siden har konservative investorer begynt å prise inn risikoen for eurosvekkelse dersom valget skulle gå i favør av Nasjonal Front. Futuresmarkedet viser de samme trekkene som før BREXIT avstemmingen i England. Prisforskjellen mellom retten til å selge Euro mot Dollar og retten til å kjøpe Euro mot Dollar har endret seg markert (se graf). Grafen viser at det er stor villighet til å betale for retten til å selge euro, og priser dermed inn en gradvis større grad av sannsynlighet for fall.

Frykten for valgutfallet i Frankrike har til en viss grad vist seg i valuta og rentemarkedene. I liten grad viser aksjemarkedene tegn til frykt. Det franske aksjemarkedet er opp med 1,9 prosent så langt i år, og den europeiske samleindeksen er opp med 3,5 prosent. Markedssvingningene forventes å øke i takt med meningsmålingene jo nærmere man kommer valgdagen.

Hvis det skulle gå i retning av at Le Pen vinner valget i Frankrike er det sannsynlig at aksjemarkedene reagere negativt på kort sikt. Ved en mer permanent negativ trend i Frankrike, kan det vise seg at Tyskland blir en trygg havn for europeiske investorer. Med usikkerheten til britiske aksjer etter Brexit valget, og fortsatt økonomisk limbo i de søreuropeiske landene, kan tyske aksjer bli en vinner.  Tyskland var også den klare vinneren under statsobligasjonskrisen i 2011 hvor euroen kollapset og rentedifferansene gikk til himmels.

Som et resultat av den ekspansive politikken i Europa er den franske økonomien for tiden inne i en positiv vekstfase. På kort sikt er det ikke behov for omfattende politiske reformer for at landets vekst  fortsetter. Fransk industri har en rekker komparative fortrinn fremfor tysk industri, og med Macron eller Fillon bak roret kan franske industriaksjer være en langsiktig god investering.

Det er med andre ord ingen grunn til å være for bekymret over det kommende valget i Frankrike.

Det er grunn til å tro at Franske macroner kan være verdt et forsøk …