Postet den 11. mars, 2015 av Norse

– Snart  15 år har gått siden dot-com boblen brast

Den amerikanske NASDAQ indeksen har lagt bak seg noen sterke uker, og nærmer seg nå all-time-high. For snart femten år siden toppet den amerikanske NASDAQ indeksen ut fra de sammen nivåene som indeksen nå ligger på, og sendte kursene på verdens it-aksjer ned. Den teknologitunge indeksen falt dramatisk i noen måneder, og dro med seg teknologi-selskaper over hele verden inn i et spiraliserende kursfall. Kursoppgangen i forkant av krakket har sammen med nedgangen i ettertid fått betegnelsen dot-com boblen. Med denne historikken som bakteppe, er det da grunn til å være urolig når NASDAQ-indeksen nå snuser på ny all-tim-high?

Feb115

Mye kan tyde på at det ikke er grunn til å være engstelig. Situasjonen hos dagens teknologiaksjer er en helt annen enn for femten år siden, hvor både soliditet og forventninger til selskapene er annerledes. Eksempelvis har Apple USD 178 mrd. i likvider, og prises i dag til en P/E på 17. For femten år siden ble en rekke selskaper priset til en P/E på mer enn 150 basert på forventede inntekter – som ofte ikke slo til. Det var først syv år etter markedskollapsen at Apple lanserte sin første Iphone, og bruken av smartmobiler begynte å ta av.

Teknologiselskapene som kollapset og forsvant under dot-com boblen i 2000 var primært internettselskaper med luftige ideer og manglende inntekter. Selve strukturen på boblen som ble skapt den gangen, og hvordan kollapsen utviklet seg, er et skolebokeksempel på hvordan børsbobler blir til. «Alt er annerledes nå» – ble det sagt mot slutten av 90-tallet. Man skulle ikke bry seg om topplinjevekst og driftsmarginer, kun om antall klikk og besøkende på nettsidene. Inntektene skulle genereres av annonseinntekter. Utfordringen var at man kjøpte og solgte annonseplass av hverandre – et klassisk pyramidespill. Da annonseringslysten så avtok ,og de første dot-com reklamebyråene gikk konkurs, gikk luften ut av ballongen.Feb215

I midten av 2001 var en rekke selskaper slått konkurs, og krisen fortsatte å skape ringvirkninger over i andre bransjer og markeder. Da tvillingtårnene i New York ble angrepet 11. september samme år, falt bunnen ut av NASDAQ børsen, og aksjemarkedene verden over falt videre. Tilliten til teknologiselskapene var fullstendig fraværende, og NASDAQ indeksen fortsatte å falle, inntil indeksen bunnet ut i oktober 2002 på 1.108 poeng – 78 prosent lavere enn utgangspunktet nøyaktig to år tidligere.

Femten år skulle det ta før indeksen klarte å komme tilbake til nivåene før dot-com boblen sprakk. En fantastisk reise med mange hundre prosent avkastning for de som hadde kruttet tørt og nerver til å bevege seg inn i de forhatte og bannlyste teknologiaksjene i oktober 2002.

Til tross for kollapsen, så fikk dot-com visjonærene rett i en ting, og det var at internett skulle forandre verden.

I dag er NASDAQ indeksen mindre teknologitung, og bestående av færre men større selskaper enn mot slutten av 90-tallet. I følge NASDAQ består indeksen i dag av 43 prosent informasjonsteknologiaksjer, i 1999 var andelen 57 prosent. Dette er nøyaktig motsatt av fordelingen i 1999, hvor andelen av andre bransjeselskaper var på 43 prosent. Indeksen består i dag av omtrent halvparten så mange selskaper – 2.570 mot 4.710 i 2000, og selskapene er i snitt større og eldre. Store deler av denne reduksjonen i selskapsantall skyldes ikke konkurser, men fusjoner og oppkjøp, som står for 54 prosent av reduksjonen i antall selskaper i indeksen. Dette står i skarp kontrast til den allmenne oppfatningen om at nedgangen i NASDAQ-noterte selskaper skyldtes konkurser i kjølvannet av dot-com boblen.

Markedsprisingen er også en helt annen enn i 1999/2000, hvor gjennomsnittlig P/E var på ekstreme 157 mot dagens mer beskjedne 26. For selskaper som Apple og Yahoo viser tallene den samme utviklingen. Apple ble priset til en P/E på 37 i 1999 mot dagens 17, og Yahoo ble priset til en P/E på 787 mot dagens 36.Feb315

Apple har vært en av de virkelige suksessene på NASDAQ børsen, hvor risiko og dot-com boble blekner i skyggen av hva et foretak kan oppnå av suksess i løpet av en femten års periode. Apple som fikk hard medfart under det dramatiske IT krakket (ned med 78 prosent), har siden bunnen i 2002 steget med 13.422 prosent. Selskapets siste resultat og balansetall er intet mindre enn imponerende. Kvartalsresultatet viste et resultat på USD 18.000.000.000,- av en omsetning på USD 74.600.000.000,-, med en balanse som viser en kontantposisjon på USD 178.000.000.000,-. Selskapets enorme kontantbeholdning er imponerende. Den er faktisk så stor at Apple kunne kjøpt alle selskaper i USA kontant foruten de 22 største. Eksmpelvis AT&T (USD 170 mrd.), Bank of America (USD 164 mrd.) eller IBM (152 mrd.). Kvartalsresultatet på USD 18 mrd. er større enn BNP for 82 av verdens land, og det beste kvartalsresultatet gjennom tidene for noe selskap.Feb415

Til tross for en solid oppgang de siste årene, er Apple fortsatt moderat priset. Resultatene som ble fremlagt for fjerde kvartal overrasket på den positive siden med 18 prosent målt mot konsensusoppfatningen. Dersom vi forventer at resultatene i 2016 utvikler seg moderat, og vurderer selskapet til en gjennomsnittlig P/E for NASDAQ børsen, vil dette tilsvare en børskurs på over USD 180, noe som er mer enn 40 prosent høyere enn dagens børskurs.

Til tross for at NASDAQ indeksen har steget kraftig de siste årene og er nær all-time-high, er det ingen tegn som tyder på at vi er inne i en teknologiboble. Tvert imot er det mange interessante selskaper å finne på NASDAQ børsen som er priset moderat, og som fortsatt har et betydelig kursstigningspotensial. Gjør derfor som Apple sier det i sin slogan:

 

«Think outside the box!»