Det er et svært enkelt svar på det spørsmålet nå i 2015: Det gir suverent best avkastning. Det eneste du må akseptere er at verdien på investeringene svinger. For en mer utførlig forklaring på hvorfor aksjer gir best avkastning kan du lese hva verdens beste investor – Warren Buffet – skriver om dette nedenfor.

 

Du sparer eller investerer penger for å bruke pengene i fremtiden (enten du eller dine arvinger). Det er viktig at pengens kjøpekraft ikke reduseres, og aller helst blir bedre. Det finnes ulike investeringsalternativer med ulik avkastning. Fremfor alt er det ulik realavkastning, dvs avkastning etter inflasjon. Sagt på en annen måte; om det er mulig å kjøpe mer for pengene i fremtiden enn i dag.

norse_img2Bankinnskudd

Bankinnskudd er det mest valgte alternativet. Det er også det som gir minst avkastning. I perioder koster det penger, La oss si du får 3% i årlig rente. Skatten sier vi er 30%. Da får du 3% – (3% x 0,3 = 0,9%) = 2,1%. Hvis prisstigningen er høyere enn detet får du mindre for pengene selv etter avkastningen.

Selskapsobligasjoner

Låner du pengene dine til et selskap kan du få for eksempel 7% årlig rente. Skatten tar (7% x 0,3) = 2,1%-poeng. Prisstigning på 2% medfører at kjøpekraften øker med (7% – 2,1% – 2%) = 2,9%. Bedre, men ikke særlig mye. I tillegg har du risikoen for at selskapet går så dårlig at det ikke kan betale tilbake alle pengene du har lånt bort. Går selskapet konkurs kan du risikere å tape alt.

Aksjer

Fordelen med aksjer er bl.a. at mange selskapers fortjeneste ikke påvirkes negativt av inflasjonen eller prisstigningen i samfunnet. Det er fordi prisene på selskapets produkter og tjenester kan stige i takt med, eller kanskje til og med mer enn, inflasjonen. Dessuten er det et meget stort potensial for høyere avkastning dersom salget øker, og resultatene følger etter. Ulempen er at aksjekursen svinger mye. Dersom du har noen års perspektiv er aksjer likevel som oftest det mest lønnsomme å investere i. Går selskapet konkurs taper du alt. Men dersom du investerer i en portefølje med ulike aksjer vil du ikke kunne tape alt. Ett selskap kan gå konkurs, men for eksempel 6 eller flere store, børsnoterte selskap gjør ikke det samtidig.

Her er mesteparten av en artikkel Warren Buffet skrev i bladet Fortune 27. februar 2012, som forteller hvorfor han mener det er fornuftig å investere i aksjer:

Investeringsmulighetene er mange og varierte. Det er tre hovedkategorier, og det er viktig å forstå hver enkelt kategoris karakteristika (eller egenskaper – red. anm.).

Investeringer som er nominert i en gitt valuta omfatter bla pengemarkedsfond, obligasjoner, boliglån, bankinnskudd og andre instrumenter. Flesteparten av disse valutabaserte investeringene vurderes som «trygge». Sannheten er at de er blant de farligste eiendelene man kan ha. Myndighetene bestemmer den ultimate verdien av penger, og systemets krefter gjør at de noen ganger tenderer til å føre en politikk som skaper inflasjon.

Selv i USA, hvor ønsket om en stabil valuta er sterk, har dollaren falt utrolige 86% i verdi siden 1965 til 2012. M.a.o. måtte en institusjon som ikke betaler skatt måtte ha 4,3% avkastning i året bare for å opprettholde kjøpekraften.

For skattebetalere som deg og meg har bildet vært mye verre. Over den samme 47 års perioden ga en rullende investering i amerikanske 10 års obligasjoner en avkastning på 5,7% årlig. Det høres akseptabelt ut. Men hvis en individuell investor betalte en gjennomsnittlig skatt på 25% ville disse 5,7% ha gitt null i realavkastning (dvs kjøpekraften var uendret). Investorens synlige inntektsskatt ville tatt 1,4%-poeng av avkastningen, og den usynlige inflasjonsskatten ville spist opp de resterende 4,3%. Det er verdt å merke seg at den implisitte inflasjons-«skatten» var mer enn 3 ganger den eksplisitte inntektsskatten, som vår investor antagelig tenkte på som sin hovedsaklige byrde.

Høye renter kan selvfølgelig kompensere for inflasjonsrisikoen man har med valutabaserte investeringer. Rentene gjorde den jobben godt på 80-tallet. Dagens renter, derimot, kommer ikke i nærheten av å nøytralisere kjøpekraftsrisikoen som investorer har. Akkurat nå burde obligasjoner være merket med en advarsel.

Under dagens forhold liker jeg derfor ikke valutabaserte investeringer. Vi vil kjøpe valutabaserte verdipapirer bare hvis de gir muligheten til uvanlig god fortjeneste – enten fordi en bestemt kreditt er feilpriset (som kan forekomme i perioder med stress i markedet for høyrisikoobligasjoner) eller fordi rentene stiger til et nivå som gir muligheten til å realisere substansielle kursgevinster når rentene faller. Selv om vi har utnyttet begge mulighetene tidligere – og kanskje vil gjøre det igjen – er vi nå 180 grader vendt fra slike muligheter. En tørr kommentar fra Wall Streeter Shelby Cullom Davis for lenge siden synes passende i dag: «Obligasjoner markedsført som risikofri avkastning er nå priset for å gi avkastningsfri risiko».

Den andre hovedkategorien investeringer som aldri vil produsere noe, men som kjøpes i håp om at noen andre – som også vet at investeringen for alltid vil være uproduktiv – vil betale mer for den i fremtiden. Tulipaner, av alle ting, ble en kort periode favoritten til slike kjøpere i det 17de århundre.

Denne type investering krever en stadig større gruppe kjøpere, som i sin tur lar seg lokke fordi de tror kjøpergruppen vil bli enda større. Eiere er ikke inspirert av det investeringsobjektet kan produsere –  det vil forbli livløst for alltid – men heller på troen på at andre vil ønske det enda mer i fremtiden.

Det viktigste investeringsobjektet i denne kategorien er gull. Gull har imidlertid to viktige svakheter: Det kan ikke brukes til mye, og bidrar ikke til kreativitet. Det er riktig at gull har noen industrielle og dekorative funksjoner, men etterspørselen for dette er både begrenset og utilstrekkelig til å absorbere ny produksjon. Og –  hvis du eier en unse gull i en evighet vil du fremdeles eie kun en unse på slutten av evigheten. Det som motiverer de fleste gullkjøpere er troen på at antallet fryktfulle vil vokse. Det siste tiåret har denne troen vært riktig. Den stigende prisen har tiltrukket seg ytterligere kjøpsentusiasme ved å tiltrekke kjøpere som anser prisoppgangen som en bekreftelse på investeringsidéen. Ettersom saueflokk-investorer blir med på festen – en stund.

Bobler som blir blåst opp stort nok er dømt til å sprekke. Og dermed bekreftes det gamle ordtaket: «Det den vise gjør i begynnelsen gjør idioten på slutten».

I dag er verdens gull-lager på 170.000 tonn. Hvis alt dette gullet ble smeltet sammen ville det bli en kube på ca 68 fot  per side (se for deg at den passer perfekt innenfor en baseball bane). Med en pris på 1.750,- dollar per unse – prisen i dag (februar 2012. Red. anm.) ville verdien vært omtrent 9,6 billioner (eller tusen milliarder red. anm.) dollar. Kall denne kuben Haug A.

La oss nå skape en Haug B som koster en tilsvarende sum. For den summen kunne vi kjøpe all jordbruksland i USA (400 millioner acres = ca 1 million mål. Red. anm.) med en omsetning på omtrent 200 milliarder dollar årlig, pluss 16 Exxon Mobil selskaper (verdens mest lønnsomme selskap), som tjener mer enn 40 milliarder årlig. Etter disse kjøpene vil vi fremdeles ha omtrent 1 billion dollar til overs som lommepenger. Kan du tenke deg en investor med 9,6 billioner dollar som ville velge Haug A i stedet for Haug B?

Uavhengig av den sjokkerende verdien av dagens gull-lager vil den årlige produksjonen, med dagens pris, kreve 160 milliarder dollar i nye kjøp. Kjøpere, enten det er til smykker eller industrielt bruk, fryktfulle individer eller spekulanter, må kontinuerlig absorbere dette ekstra tilbudet bare for å opprettholde dagens pris.

Ett hundre år fra nå vil jordbrukslandet ha produsert fantastiske mengder korn, hvete, bomull og andre avlinger – og det vil fortsette å produsere det verdifulle utbyttet, uansett i hvilken valuta det måtte være. Exxon Mobil vil antagelig ha levert billioner av dollar i utbytte til sine eiere, og vil også ha aktiva verdt mange flere billioner (og husk;: du får 16 Exxon). De 170.000 tonnene gull vil være uforandret i størrelse og fortsatt ikke i stand til å produsere noe som helst. Jeg er trygg på at de 9,6 billioner dollar Haug A har i verdi vil vokse betydelig mindre enn Haug B.

Det jeg foretrekker av disse investeringene er den tredje kategorien: Investeringer i produktive aktiva uansett om det er bedrifter, jordbruk eller eiendom. Ideelt sett vil disse investeringene ha evnen til, også i inflasjonstider, å levere produksjon som opprettholder kjøpekraften, samtidig som det kreves et minimum av investeringer i nye aktiva. Folk vil alltid bytte det de produserer mot det andre produserer.

Vi i Norse Securities mener denne artikkelen er en meget god illustrasjon på hvorfor investeringer i aksjer kan være svært bra for mange. Dersom du lurer på om det også gjelder tar vi gjerne en gjennomgang med deg for å finne det ut.