Postet den 19. januar, 2016 av Norse

Presidentvalg i USA med ekspansiv finanspolitikk i EuropaJAN161

Det store spørsmålet ved hvert årsskifte er om det kommende året vil bli et år med positiv aksjemarkedsavkastning. Dette er naturligvis like aktuelt hvert år, men i et marked med historisk lave bankrenter og marginale utsikter til meravkastning i obligasjonsmarkedet, er spørsmålet viktigere enn noen gang. 2015 var et utfordrende år i de fleste aksjemarkeder, og veien videre i 2016 er så langt man kan se brolagt med usikkerhet.

For 2016 forventes det at den globale veksten vil avta noe etter flere år med moderat utvikling. I følge verdensbanken kan det forventes en global BNP-vekst på 2,9 prosent, noe svakere enn den gjennomsnittlige veksten de siste fem årene, som er betydelig lavere enn gjennomsnittet på 4,5 prosent i de ti årene forut for finanskrisen. Årsaken til de svake forventningene for året skyldes lavere vekst i land som Kina, India, Russland og Brasil. På kort sikt kan man derfor forvente marginale vekstbidrag fra disse landene.

Veksten forventes primært å bli holdt oppe av USA og den europeiske regionen. USA beveger seg i en midtsyklisk periode med tilfredsstillende vekst og lav arbeidsledighet, noe som forventes å vedvare gjennom året. Europa vil fortsatt være preget av ekspansiv finanspolitikk med forventninger om ytterligere stimulansetiltak dersom veksten ikke tiltar. Økonomisk usikkerhet sammen med flyktningeutfordringer i Europa vil skape ytterligere politisk spenn og usikkerhet. Råvareprisene har falt betydelig de siste årene, og selskaper innenfor energi- og gruvesektoren forventes å møte ytterligere utfordringer gjennom året. Det sammensatte risikobildet skaper forventninger om at året vil bli preget av politisk- og økonomisk turbulens med tilhørende økt markedsvolatilitet.JAN162

Til tross for et sammensatt usikkerhetsbilde er det en ting som er sikkert, og det er at amerikanske velgere går til valgurnene for valg av ny president hvert fjerde år, og den 8. november er det igjen tid for stemme frem en ny amerikansk president.

Den amerikanske presidenten kan utøve politisk makt som påvirker rammebetingelsene for global handel og økonomisk vekst. Derfor kan resultatene og forventningene av et presidentvalg ha signifikant betydning for aksjemarkedene.

I flere tiår har akademikere foretatt omfattende studier av aksjemarkedets reaksjonsmønster i de ulike fasene av en presidentperiode for å avdekke sykliske mønstre som kan predikere markedsutviklingen. Teorien kalles «presidentsyklusteorien», og har velbegrunnede årsakssammenhenger mellom markedsutvikling og politisk påvirkning. Den mest anerkjente syklusteorien tar utgangspunkt i at finansmarkedene har gunstige vekstvilkår i et klima med relativt lave skatter og politisk stabilitet, samt perioder med vekststimulerende løfter. I kampanjeperioden forut for et presidentvalg er kandidatene rause med løfter som skaper forventninger og optimisme. Når valget er over preges det politiske landskapet av realisme, og vinneren må ofte svelge noen «løftekameler» før den endelige politikken meisles ut. Dette påvirker markedsstemningen, og danner grunnlaget for den sykliske markedsutviklingen.

I forkant av valgåret (år 3 av 4 i presidentperioden) serverer ofte politikerne sitt valgflesk som virker stimulerende på økonomien og bidrar til optimisme i finansmarkedene. Optimismen dras med inn i valgåret og delvis inn i første år av presidentperioden hvor valgløftene fra den nye presidenten bidrar til å holde optimismen oppe for deretter å avta. Historiske avkastningstall viser derfor at andre året i en presidentperiode har gitt den svakeste avkastningen. Timingmessig har dette året i henhold til teorien vært et attraktivt tidspunkt å gå inn i markedet.JAN163

Dersom man tar dette som utgangspunkt og ser på historiske avkastningsperioder fra laveste indeksnivå i andre år av presidentperioden til og med 31. desember tredje året, viser målinger tilbake til 1934 en imponerende avkastningshistorikk. I alle disse periodene har S&P 500 indeksen gitt en betydelig tosifret avkastning med en gjennomsnittsavkastning på nærmere 43 prosent. Unntaksperioden var 1946 – 1947 hvor avkastningen kun var 8,4 prosent. I perioden vi har lagt bak oss nå, 2014 som representerer det andre året i presidentperioden til og med 2015, har markedet gitt en avkastning på 13,2 prosent. Avkastningen for denne perioden ligger således nest lavest av de historiske periodene tilbake til 1934.

2015 som et pre-valgår, leverte skuffende avkastningstall med en nedgang på 0,73%. En negativ avkastning i et pre-valgår har kun skjedd en gang siden tidligere. Dette var i 1939 hvor indeksen falt med 1,1 prosent, påvirket av utbruddet av andre verdenskrig.

Gjennomsnittlig historisk avkastning i år før valgår har vært over 20 prosent. En avkastning i 2015  lavere enn historisk gjennomsnitt kan derfor være en indikasjon om et høyere avkastningsmoment for 2016.

Hva bør man da forvente av det amerikanske markedet for 2016 i et valgsyklisk perspektiv? Historisk gjennomsnittsavkastning har vært over 10 prosent i disse årene siden 1936, med periodisk høy volatilitet. Svakest avkastning har det vært de to første månedene av året før største del av avkastningen har kommet fra mai til desember. Det kan derfor være grunn til å tro at markedet følger noe av det samme mønsteret i inneværende år .JAN164

Det knytter seg naturligvis stor usikkerhet til om denne presidentsyklusen kan sammenlignes med tidligere sykluser siden FED nå har startet sin renteøkningsprosess i forkant av valget. Fremfor å servere valgflesk med nye økonomiske stimuli er vi nå inne i en periode hvor de økonomiske stimulansene fjernes. Det kan derfor være viktig å se på andre faktorer som i kombinasjon kan bidra til markedsoptimisme i 2016. Bidraget kan komme fra Europa som er inne i en helt annen fase av den økonomiske syklusen enn USA.

Europa har påbegynt og varslet om ytterligere utvidelser av sine økonomiske stimulanser. Den europeiske veksten kan dermed overraske på den positive siden dersom effekten av tiltakene materialiserer seg i løpet av året. Dette vil igjen gi bedre inntjeningsgrunnlag for de store amerikanske multinasjonale selskapene som opererer i regionen. Omkring halvparten av inntjeningen i disse selskapene som inngår i S&P 500 indeksen kommer fra land utenfor USA.JAN165

Legger man til grunn historiske avkastningstall fra amerikanske valgår sammen med en fortsatt høy innenlands etterspørselsvekst i USA, positive økonomiske effekter fra lav oljepris og bidrag fra Europa, så ser ikke bildet for 2016 så galt ut. Den svake markedsstarten i 2016 kan derfor representere en god mulighet til å posisjonere seg i amerikanske og europeiske aksjer.