Postet den 4. august, 2013 av Svein Gogstad

– Er den amerikanske produksjonsindustrien på vei tilbake?

Siden slutten av 1800-tallet har den amerikanske produksjonsindustrien vært globalt overlegen. Etter andre verdenskrig utgjorde amerikansk produksjonsindustri halvparten av verdens samlede produksjon. Dette var riktignok i et klima hvor de største konkurrentene var satt ut av spill som følge av krigen, men USA fortsatte i lang tid etter dette å opprettholde sitt forsprang mot sine konkurrenter. USAs posisjon holdt frem til globaliseringsbølgen startet for fullt, og Kina overtok som den verdensledende produksjonsmakten. Da var over 100 år med eventyrlig produksjonshistorie over.

I en årrekke har det vært spekulert i den amerikanske produksjonsindustriens død, og med stadig mer effektive produksjonsmetoder, kvalitetsforbedring og lavere arbeidskostnader i områder som Asia og Sør-Amerika, synes en langsom amerikansk produksjonsdød å være uunngåelig.

2

I følge amerikansk statistikk utgjorde produksjons-bedriftenes bidrag til BNP omtrent 12 prosent i 2012, og sektoren sysselsatte omkring 9 prosent av landets totalt antall sysselsatte.

I 1960 utgjorde sektoren en fjerdedel av bidraget til BNP, og sysselsatte over 28 prosent av landets arbeidsføre befolkning. Denne nedgangen er naturlig prosess i industrialiseringssyklusen, og følger et mønster som kan observeres i en rekke tilsvarende land. For USA sin del har prosessen åpenbart blitt forsterket av andre faktorer, noe man kan observere gjennom å se på landets handelsbalanse. Landets handelsunderskudd har økt betydelig siden begynnelsen av 90-tallet, og kapasitetsekspansjonen innenfor produksjonsbedriftene, som hadde pågått i flere tiår, startet sin nedgang på samme tid.

Kapasitetsekspansjonen innenfor sektoren fikk en alvorlig knekk etter resesjonen i 2001, og etter finanskrisen har utviklingen fått seg en ytterligere knekk. Dette vil si at det knapt har blitt tilført ny kapasitet til sektoren på over 15 år.

1

Men sektoren var  ikke død…

Etter noen dramatiske år for amerikansk produksjons-industri, har vi nå begynt å se nyheter som gir muligheter for et nært forestående trendskifte innenfor sektoren. En rekke produksjonsbedrifter har varslet at de trekker produksjonen tilbake til USA, og nøkkeltall kan tyde på at sektoren har fått fornyet fokus. En rekke årsaksforhold kan være med på å forklare denne utviklingen. En restrukturerings- og effektiviseringsbølge skylte over landet både før og etter finanskrisen, og sammen med mer konkurransedyktige betingelser blant annet knyttet til lønninger, energi og finanskostnader, synes amerikansk produksjonsindustri nå å være mer konkurransedyktig enn på mange år.

Lønninger og andre kompensasjonsordninger i Kina har steget med nærmere 15 prosent årlig de siste ti årene, ca. 6 ganger mer enn inflasjonen i samme periode. Sammenlignes disse tallene med tilsvarende utvikling i USA hvor den årlige veksten har vært på beskjedne 3 prosent (ca. 0,8 prosentpoeng høyere enn inflasjonen), dannes det raskt et bilde av at konkurransefortrinnet for kinesiske produksjonsbedrifter har og vil svekkes betydelig. I tillegg ser man ofte at lønnskostnadene i enkelte land stiger raskere enn produktiviteten, noe som gir seg utslag i stigende lønnskostnader per produsert enhet. For USA sin del er tilfellet det motsatte, og har gitt et betydelig bidrag til den internasjonale konkurransekraften.

Dersom denne lønnsutviklingen fortsetter, vil amerikanske lønninger innen 2020 være mindre enn 9 ganger høyere enn de kinesiske. Dette er en dramatisk konkurranseforbedring fra 2008 hvor tilsvarende tall viste at amerikanske lønninger var mer enn 24 ganger høyere enn de kinesiske.

Olje og gass gir lavere energikostnader

Introduksjonen av ny produksjonsteknologi innenfor olje og gass har ført til en sterk aktivitetsvekst innenfor sektoren. I løpet av første tertial inneværende år, ble det i USA gjennomsnittlig produsert 7,2 millioner fat olje per dag – en økning på 44 prosent siden 2008. Landets oljeproduksjon vokser for tiden med 15 prosent årlig, og er den høyeste veksttakten på nærmere femti år. Stadig flere forventer nå at USA etter hvert kan ende opp som en netto eksportør av råolje. USAs utvinning av naturgass har også økt betydelig de siste årene, noe som har ført til at naturgassprisene har holdt seg lave i lengre tid. Sammenlignet med eksempelvis Tyskland er detaljhandelsprisen på gass 50-60 prosent lavere i USA. Dette har ført til at gassbruk nå i større grad blir benyttet i elektrisitetsproduksjonen.

3

En mer kostnadseffektiv elektrisitetsproduksjon vil trolig føre til at mer energiintensiv produksjon blir flyttet tilbake til USA. I følge Global Manufacturing Competitiveness rapporten for 2013, utarbeidet av Deloitte, ligger gjennomsnittlig elektrisitetskostnad i USA på 6,9 cent pr. kWh mot 7,4 i Kina. USA viser samtidig en betydelig høyere score på miljøvennlighet ved energiproduksjonen. Dette gir de amerikanske produksjonsbedriftene et klart konkurransefortrinn både på kostnadssiden og miljøsiden.

Velstandsveksten skaper nye forbruksmønstre

Velstandsveksten i store land som Kina og India fører med seg økende kvalitetsbevissthet og krav fra en stadig voksende middelklasse. Det er derfor naturlig å forvente at økende etterspørsel etter kvalitetsproduserte varer fra denne kundegruppen kan føre til en raskere sektorvekst enn forventet, i takt med høyere merkevarebevissthet og kvalitetskrav. USA på sin side står klar med ledig produksjonskapasitet.

Den stadig økende etterspørselen etter luksusvarer i Kina vil trolig føre til at landets samlede etterspørsel vil stige til 20 prosent av den samlede globale etterspørselen etter luksusvarer inne utgangen av 2020.

Selv små endringer kan gi store utslag

Forutsetningene for vekst innenfor den amerikanske produksjonsindustrien har klart forbedret seg de siste årene. Selv om prosessene er langsomme og avhengig av en rekke faktorer både nasjonalt og internasjonalt, kan det se ut som om vi nå står foran en ny amerikansk produksjons-renessanse. Undersøkelser foretatt av Boston Consulting group viser at USA innen 2015 vil ha en eksportkostnads-fordel på 5-25 prosent mot konkurrerende land som Tyskland, Storbritannia, Japan, Frankrike og Italia. Noe som hovedsakelig skyldes lavere lønnskostnader, svak valuta mot handelspartnere, tilgjengelig kvalifisert arbeidskraft og lavere energikostnader.

I følge National Association of Manufacturers ville den amerikanske produksjonssektoren isolert sett tilsvart den tiende største økonomien i verden. Vel vitende om at multiplikatoreffekten innenfor produksjonsindustrien er vesentlig høyere enn for annen sektor (1,5 dollar av BNP for hver sektordollar, i følge US Bureau of Economic Analysis), snakker vi dermed om betydelige samfunnsøkonomiske effekter ved selv marginale forbedringer i konkurranse-situasjonen.

Etiketten “Made in America” vil nok snart bli å se i butikkhyllene igjen…