Postet den 6. mai, 2014 av Svein Gogstad

– Griser kan fly – PIGS landene er på vingene igjen!

Portugal, Italia, Hellas og Spania var blant de mest forgjeldede nasjonene og hardest rammede økonomiene i kjølvannet av finanskrisen. Landene som ofte blir omtalt som PIGS-landene, har hatt særdeles sterk oppgang på sine respektive børser gjennom de siste månedene, og det ikke uten grunn.

Slide1

Det begynner å bli noen år siden frykten for en eurokollaps preget mediebildet. Gatene var fylt av demonstranter, og verdens mest skarpskodde økonomer stilte seg tvilende til at eurosamarbeidet ville overleve etter de dramatiske økonomiske og politiske tumultene.

Som så mange ganger tidligere kan man nå i retrospekt se at det var når alle skrek kollaps, at vi var inne i den svakeste perioden av aksjemarkedenes nedtur. Siden den tid har vi sett en tilnærmet uavbrutt oppgang i de europeiske aksjemarkedene.
Markedsoppgangens første år var på ingen måter uten et bakteppe av frykt. Frykt for at de økonomiske problemene i Europa skulle bli for tung å bære uten bruk av mer omfattende penge- og finanspolitiske virkemidler. Takket være uttalelser fra den europeiske sentralbankens leder Mario Draghi sommeren 2012, ble de største usikkerhetsmomentene ryddet av veien. «Vi er villige til å gjøre det som trengs for å bevare euroen» – klarere enn dette kan det ikke sies fra en sentralbanksjef.

Etter dette har det meste beveget seg i positiv retning for PIGS-landene. Eksportvekst, fallende arbeidsledighet, reduserte budsjettunderskudd, økt eksport og synkende statsrenter har gradvis falt på plass for de fleste av landene. Utviklingen i Spania har blitt trukket frem som den mest overraskende og interessante av PIGS-landene, men et annet interessant land har havnet i skyggen av Spania – Portugal.

Portugal har siden første halvdel av 2013 vist en overraskende sterk utvikling på en rekke områder. Både den økonomiske veksten og arbeidsmarkedsforholdene har forbedret seg betydelig. Landet har gjennom finanskrisen utviklet sterkt forbedrede konkurransefortrinn, og har nå en blomstrende eksportindustri.

Landets økonomiske redningsprogram, som ble innført under finanskrisen, løper ut medio inneværende år. Det har lenge vært forventet at landet, på samme måte som Hellas, ville ha behov for ytterligere en runde med økonomisk hjelp. Dette ser nå ut til å være unødvendig.

Slide2

Den portugisiske økonomien krympet med mer enn 1 prosent gjennom store deler av 2012, og utsiktene var mildt sagt bedrøvelige ved inngangen til 2013. Gjennom 2013 endret derimot alle forhold seg dramatisk. I motsetning til Spania falt arbeidsledigheten, og den økonomiske aktiviteten tok seg opp i et raskt tempo. Drevet av eksportvekst, er landets situasjon bedre enn på mange år. Landets økonomiske

vekst har tiltatt i innværende år, og mange analytikere forventer at veksten vil øke i ennå sterkere grad gjennom 2015. Selv om den økonomiske veksten foreløpig er beskjeden, kan mange signaler tyde på at vi får en vekstrotasjon som kan sende de tidligere svakeste økonomiene i Europa inn på veksttoppen for 2014/15.

Den portugisiske eksportindustrien har lenge vært en av landets hoveddrivere for vekst. Takket være økonomisk oppsving og stigende etterspørsel hos Portugals handelspartnere, har landets eksportnæring bidratt til fornyet sysselsettingsvekst og aktivitetsøkning. I løpet av de kommende årene er det sannsynlig at vi vil se en strukturell endring i landets vekst, hvor innenlands etterspørsel igjen vil bli en sterk bidragsyter.

Økt innenlandsk etterspørsel og investeringsaktivitet vil være godt nytt, og gjøre landet mindre avhengig av handelspartnernes økonomiske utvikling.

Sysselsettingssituasjonen er sentral for å få vekst i den innenlandske etterspørselen. I Spania ser vi nå tendenser til økt sysselsetting og fallende arbeidsledighet. I Portugal har dette pågått en stund, og arbeidsledighetstallene har vist en betydelig nedgang det siste året. Vissheten om at sysselsettingsvekst og forbruksvekst har en samvariasjon på nærmere 90 prosent, gjør jobbskapning til en betydelig multiplikator for økonomisk vekst.

Den innenlandske etterspørselen i både Spania og Portugal utgjør den største delen av landenes samlede etterspørsel, og i Portugal står innenlandske forbrukere for over 64 prosent av den samlede etterspørselen. Tilsvarende tall for Spania er 58 prosent.

Utviklingen understøttes også av forbrukertillitsindikatorer som viser en betydelig oppgang gjennom det siste året. Fra et nivå på –59,9 poeng i januar 2013, har nå indikatoren styrket seg til -30,4 poeng. Dette er det høyeste forbrukertillitstallet siden januar 2010. Tilliten blant de portugisiske foretakene viser tilsvarende positiv utvikling, hvor tillitsindikatoren har styrket seg fra –4,1 poeng i januar 2013 til –0,2 poeng i april inneværende år. Et nivå som ikke er sett siden første kvartal 2010.

Svak prisvekst i Europa er også med på å bedre forholdene for husholdninger i Spania og Portugal. Den svake prisveksten gjør at husholdningene ikke havner i en negativ spiral med svak lønnsvekst og økt inflasjon.

Slide3

Fallende renter er med på å bedre situasjonen for husholdninger med høy gjeldsgrad. Fortsatt lave styringsrenter fra ECB sammen med bedrede forhold hos portugisiske banker fører til lavere rentekostnader for husholdningene. I både Portugal og Spania er husholdningenes gjeld basert på variabel rente, og forbedrede rentebetingelser slår derfor raskt ut i etterspørselsvekst.

I forrige uke ble det kjent at Portugal ikke har behov for flere kriselån og støtte fra EU og IMF. Gjennom harde innsparingstiltak og nøysomhet har landet oppfylt lånekravene fra EU og IMF. De gode nyhetene kom i kjølvannet av suksessen til landets første statsobligasjonsauksjon siden 2011 som ble avholdt i slutten av april . Auksjonen endte med en statsrente på 3,57 prosent med solid overtegning. Den portugisiske presidenten uttalte at valget om å avstå fra videre støttehjelp er til det beste for Portugal, nå når landet har gjenvunnet pengemarkedets tillit.

De høye finansieringskostnadene har ligget som et lokk over utviklingen for både portugisisk og spansk industri. Det markerte fallet i statsrentene har ikke i full grad blitt reflektert i rentenivået for bedriftene, og det ligger derfor et betydelig kurspotensial i takt med den underliggende optimismen i pengemarkedet.

Vi er derfor svært positive til den makroøkonomiske utviklingen i Portugal så langt, og har forventninger om at utviklingen vil bedre seg ytterligere gjennom året. På samme måte som i Spania vil vi derfor rette vårt blikk mot foretak som vil dra nytte av en høyere innenlandsk etterspørsel.

 

Viva a nossa energia!