Postet den 11. april, 2016 av Norse

– Hva hvis Donald Trump blir president i USA…

PP1
Det amerikanske presidentvalget nærmer seg med stormskritt, og den 8. november skal befolkningen gå til valgurnene for å velge sin 45. president. Donald Trump som ligger godt an til å bli republikanernes presidentkandidat har fått desidert mest mediedekning med sine kontroversielle uttalelser og utradisjonelle fremferd. Men hva vil skje med den amerikanske økonomien dersom Trump vinner valget og blir USAs neste president, og vil han i det hele tatt ha noen mulighet til å gjennomføre sin politikk i praksis?

Trumps overraskende sterke fremgang i republikanernes presidentkandidatvalg kan sees som et opprør fra den hvite amerikanske middelklassen. Etter flere år med reallønnsnedgang og sosial nedtur, føler mange amerikanere at politikerne har glemt de. Dette gryende opprøret så man konturene av allerede på 90-tallet, og ble forsterket etter finanskrisen i 2008. Etter finanskrisen har store deler av den tidligere middelklassen rykket ned i arbeiderklassens rekker. En rekke lavutdannede i tidligere solide jobber har ikke fått seg arbeid, arbeider deltid eller har lavtlønnede jobber. Disse folkene drømmer om det gamle produksjonsdrevne Amerika – tilbake til tiden hvor bilfabrikkene i Detroit var nasjonens ryggrad. Mange av disse bærer også nag til de 11 millionene illegale innvandrere fra Mexico som Trump mener tar deres jobber. Trumps retorikk treffer denne gruppen på deres egen banehalvdel med et enkelt språk og verbale angrep mot det etablerte. Han gir de følelsen av å bli sett og forstått. Hvorvidt appellen til denne gruppen kan gi han presidentvervet gjenstår å se. Uansett har han klart å rette fokuset mot vanskelighetene blant den delen av USAs befolkning som tjener mindre enn gjennomsnittet.

Mye kan fortsatt skje frem til valget i november, og det er langt fra sikkert at Trump får velsignelse til å bli presidentkandidat på republikanernes landskonferanse den 18. juli. Dersom partidelegatene enes og valgvinden i november fortsatt blåser medvind for Trump, kan han være på plass i det Hvite hus innen utgangen av januar neste år. Deretter venter en fireårsperiode med politisk styring som kan bli en ydmykende kanossagang dersom Trump fortsetter å stå på sine kontroversielle holdninger. Neste utfordring etter presidentvalget vil nemlig være å få det politiske programmet gjennom Kongressen.

Retorikken som har blitt benyttet fra Trump gjennom valgkampen så langt, har vært preget av kraftuttrykk,  kontroversielle uttalelser og utradisjonell oppførsel. Han har på lik linje med mange høyreekstremistiske partier i Europa gitt innvandrere skylden for mange av dagens utfordringer. Ulovlig innvandring til USA er et av hans hovedpunkter i valgkampen, og et av hans forslag er å bygge en mur mellom USA og Mexico som skal finansieres av Mexico. Dette har fått den tidligere meksikanske presidenten Felipe Calderón til å sammenligne Trump med Adolf Hitler.

Det er litt tidlig å si hvordan det politiske landskapet vil bli med Trump ved roret. I tillegg har hans uttalelser vært fragmenterte og lite konkrete omkring temaer som forsvar, helsepolitikk, handel med utlandet, skattekutt og til dels det meste som har med konkrete politiske tiltak å gjøre. Et grovt politisk rammeverk som er publisert på hans websider kan allikevel gi oss et inntrykk av hvilken retning vi kan forvente oss fra en President Trump.

Et sterkt forsvar er et av Trumps viktigste prioriteringer. Men få konkrete uttalelser om omfang og størrelser har kommet. Det eneste man vet så langt er hans uttalelser om å «gjøre landets militære så stort, mektig og slagkraftig, at ingen, absolutt ingen tør å yppe seg mot USA». Disse uttalelsene sammen med aggressive innspill om trusler fra Asia, Midtøsten og terrorisme i Europa i tillegg til hans ytringer om et utstrakt liberalt forhold til våpenhold, har fått analytikere til å konkludere med at man med Trump bak roret kan forvente at det blir avsatt en solid budsjettpost til opprusting av forsvaret. (Noe som sikkert kan være lurtPP2 etter at han så langt i valgkampen har klart å hisse på seg statsledere fra flere land).

I helsespørsmål har Trumps tidligere grunnholdning vært på et lite republikansk ideologisk nivå. «Alle skal få hjelp» har vært hans parole frem til hans nye syv punkters helsereform, som ble offentliggjort i mars, konkretiserte en mer republikansk helseprofil. I hovedsak ønsker han å oppheve Affordable Care act – Obamacare som ble innført i mars 2010. I tillegg har den amerikanske helseforsikringsindustrien vært et hett tema, hvor Trump ønsker å åpne opp for fri konkurranse mellom helseforsikringsselskaper på tvers av delstatene.

Trump har også sett seg lei på at land som Kina og Mexico har gunstige handelsavtaler med USA, og ønsker å innføre strengere tolltariffer på eksport fra disse landene. Han ønsker også å bygge en fysisk mur på grensen til Mexico. Dette er svært kontroversielle tiltak som i tillegg til å bli oppfattet som en fiendtlig handling, kan igangsette en storstilt handelskrig mellom landene. Dette vil blant annet undergrave den frie handelen som er regulert gjennom NAFTA-avtalen mellom Mexico, USA og Canada.

Kina er Trumps favorittema når det kommer til global handel. Han har uttalt at han vil stille krav til Kina om å stoppe tiltak som svek
ker den kinesiske valutakursen, for å forhindre landet å bli mer konkurransedyktige i forhold til amerikanskproduserte varer. Realiteten er at mer enn 70 prosent av det amerikanske nasjonalproduktet kommer fra forbruk, og en sterk dollar relativ til Yuan vil føre til at amerikanske forbrukere kan kjøpe rimelige varer og benytte overskytende disponibel inntekt i USA. At store deler av produksjonen vender tilbake til USA er trolig utopi da besparelsene ved å holde produksjonen i lavkostland er for store. Tiltaket synes å være et desperat forsøk på å reversere de globale lokasjonsprosessene hvor produksjonen legges til de landene som har de laveste produksjonskostnadene. Jobbene som eventuelt skapes gjennom en slik reverseringsprosess kan sees på som gårsdagens jobber, skaper en ny arbeiderklasse, og synes å være et lite progressivt politisk tiltak.

Den største frykten er at en slik innføring av tolltariffer og handelshindringer ikke vil føre til at produksjonen blir ført tilbake til USA, men kun ender opp som en netto kostnadsøkning for amerikanske forbrukere.

Den annonserte skatteplanen fra Trump er hans mest detaljerte plan så langt. For å øke amerikanske foretaks konkurransekraft, ønsker Trump å redusere selskapsskatten til 15 prosent. Dette vil føre til at amerikansk skatt vil være 20 prosentpoeng lavere enn dagens, og 10 prosentpoeng lavere enn den kinesiske selskapsskatten. I tillegg ønsker Trump å foreta betydelige skattekutt for privatpersoner. Skattereformen vil på kort sikt føre til BNP-vekst og nye arbeidsplasser, men landets budsjettunderskudd vil gå i været av offentlige kostnadsøkninger og reduserte skatteinntekter. Trump har uttalt at offentlig forbruk skal reduseres for å balansere skattekuttene, men har ikke kommet med noen konkrete og mer detaljerte forklaringer på hvordan underskuddet skal dekkes inn.

Hvordan Trump i presidentstolen vil påvirke aksjemarkedet er som man kan forstå uklart siden politikken er så lite konkret. En ting kan man med sikkerhet si, og det er at man kan forvente seg økt markedsvolatilitet dersom han fortsetter sitt løp med kontroversielle uttalelser og politiske forslag.

Realistisk betraktet vil det være vanskelig å få gjennomført store deler av hans politikk, som mest sannsynlig vil bli avfeid i kongressen. Resultatet vil være en vingeklippet President Trump som i mindre grad kan påføre landet stor skade.  Dette er trolig noe han og hans rådgivere ser, og dersom han ender opp som republikanernes presidentkandidat den 18. juli, er sannsynligheten stor for at han vil føre en mer moderat linje frem til valget i november. Han er tross alt avhengig av flertall i Kongressen for å få gjennomført sin politikk fremover.

Det er slik vi ser det liten grunn, på det nåværende tidspunkt, til å være bekymret for Trump-effekten i det amerikanske aksjemarkedet. Trolig vil det heller ikke være dramatisk for aksjemarkedene dersom Trump mot formodning skulle ende opp som president.

Trump som diktator derimot ville gjort situasjonen en helt annen…

Hvis man glePP3mmer usikkerheten rundt Trump et øyeblikk, og ser på historisk aksjemarkedsutvikling etter ulike utfall av presidentvalgene, spiller det mindre rolle hvilket parti som vinner. I utgangspunktet ville man tro at en valgseier for de mer næringsvennlige republikanerne ville være mer kursdrivende. Historikken viser derimot det motsatte. Ser man på avkastningstall tilbake til 1900, viser Dow Jones indeksen en årlig gjennomsnittsavkastning på nærmere 9 prosent i de årene hvor demokratene har hatt makten, og nærmere 6 prosent de årene republikanerne har sittet med makten.

En rekke analyser har blitt foretatt av valgsyklusen, og i liten grad har noen av disse konkludert med at det opp gjennom historien har vært en sammenheng mellom valgresultat og aksjemarkedsavkastning. Det er derfor liten grunn til å tro at aksjemarkedet vil utvikle seg dramatisk negativt dersom Trump ender opp i det Hvite hus.

En interessant betraktning er det dog at aksjemarkedet ser ut til å ha en forbløffende evne til å forutsi hvilket parti som vil vinne valget. Hvis aksjemarkedet er opp de tre siste månedene før valget er sannsynligheten stor for at det sittende partiet bli ved makten, og et fallende marked disse tre månedene bærer bud om maktskifte. Statistikken for dette er overbevisende. Siden 1928 har det vært 22 presidentvalg hvor 14 av disse hadde en periode med 3 måneders børsoppgang før valget. I 12 av disse (86 prosent) ble den sittende partiet vinneren. I 8 av valgene utviklet aksjemarkedet seg negativt tre måneder før valgdagen. Syv av disse årene ble det sittende partiet byttet ut.