Postet den 3. april, 2014 av Svein Gogstad

Blant mørk materie og sorte hull i Russlands fotspor…

I forrige måned ble det kjent at forskere nå har lykkes med å spore svake ekko av hendelsen som inntraff for over 13,8 milliarder år siden, og som betegnes som «the big bang». Kreftene som rådet under universets fødsel var av enorm styrke, og universet slik vi kjenner det var i sine første nanosekunder preget av sterk kosmologisk ekspansjon. Dette mener forskere nå at de har sett svake glimt fra.

russ1

På samme tid som nyheten om universets opprinnelse ble kjent, pågikk det en mer jordisk ekspansiv hendelse på ukrainsk territorium. The big bang skjedde på Krimhalvøya, og en brutalt gjennomført utvidelse av det russiske mikrokosmos ble påbegynt. Mange frykter nå at det russiske territorium, på lik linje med universet, skal fortsette å utvide seg i nye retninger. Vi har gjennom studier av universet lært at det i den kosmologiske inflasjonsprosessen oppstår både fryktede sorte hull og mørk materie. Russlands mørke materie har vi allerede sett manifestere seg, og frykten er nå at sorte hull oppstår i den videre utvidelsesprosessen.

Putins neste trekk er vanskelig å forutsi. Enkelte frykter at han på et bredere grunnlag ønsker å ta tilbake landområder som tidligere hørte til under det russiske riket, noe som det er vanskelig å finne økonomiske eller politisk rasjonalia bak. Russland har uansett oppnådd sitt kortsiktige mål – å sikre den militærstrategisk viktige Krim-halvøya fra en usikker politisk fremtid i Ukraina. Veien videre er usikker.

Det er åpenbart at en ytterligere tilspisning i konflikten vil få globalpolitiske konsekvenser, men det vil også kunne føre til betydelige konsekvenser for de omkringliggende landene. Den direkte økonomiske eksponeringen for EU-landene mot Russland er i denne omgang beskjeden, men dersom krisen øker i omfang kan det få vidtrekk-ende konsekvenser. Inntil videre har diplomatiet vært lettbent i kjølvannet av annekteringen, vel vitende om hvilke konsekvenser en tilspisning vil ha.

Som oversikten viser utgjør eksporten fra eksempelvis Tyskland til Russland mindre enn én prosent av landets samlede BNP. Den indirekte sensitiviteten kan man se er betydelig høyere gjennom eksport som går til de sentrale- og østeuropeiske landene med 2,77 prosent av BNP. Både Sverige og Tyskland har betydelig eksponering mot land som Polen, Tsjekkia, Ungarn og de baltiske statene. Negativ utvikling i disse landene kan føre til uheldige ringvirkninger til de store europeiske økonomiene, og i Polen forventes det redusert økonomisk aktivitet i 2014 som følge av sanksjoner mot russisk handel.

Russ2

I Polen går så mye som en sjettedel av landets eksport til nabolandene Ukraina og Russland, og det fryktes at utviklingen i nabolandene vil føre til en dramatisk reduksjon i BNP-veksten for 2014. Før den russiske invasjonen av Krim, ble det forventet at Polen ville ha en eksportvekst på 6 prosent og en BNP-vekst på 3,2 prosent for inneværende år. Innføring av handelssanksjoner mot Russland, sammen med svakere vekst i Ukraina kan få store konsekvenser. Etter at Polen ble en del av EU i 2004, har landets årlige økonomiske vekst i gjennomsnitt vært på fire prosent, dog med en noe svakere veksttakt de siste årene. Det er gode grunner til at Polen frykter en utvidelse av konfliktnivået. Tusenvis av arbeidsplasser er truet dersom det blir besluttet strengere økonomiske sanksjoner mot Russland.

Frykten for den pågående utviklingen er også en frykt for at stabiliteten i energileveransene til Europa skal komme ut av balanse. Hva kan skje dersom Russland i en opphetet sanksjonskrig velger å strupe leveransen av energi til Europa? Russland er leverandør av mer enn en fjerdedel av all gass som forbrukes i EU. En rekke av landene, som eksempelvis Finland, de baltiske landene og store deler av Øst-Europa får all sin gassleveranse fra Russland. Sårbarheten for energileveransene i Europa er derfor betydelig, og vil åpenbart sette sitt preg på den politiske viljen i EU til å gjennomføre strenge sanksjoner mot Russland.

Ved en stopp i gassleveransene vil man på kort sikt få dekket store deler av etterspørselen i EU ved hjelp av omdirigering og lagertrekk. Dette er en kortsiktig løsning, og de store utfordringene kommer på litt lengre sikt. Hva vil skje når vinteren igjen setter inn og fyringssesongen starter opp? Sårbarheten er åpenbar, og har ført til at USA og EU nå har begynt å diskutere tiltak som kan iverksettes for å gjøre Europa mindre sårbar mot bortfall av russisk gass. Dette kan føre til at energiforsyningskartet i Europa blir tegnet på nytt.

Sannsynligheten for at Russland stenger gassleveransen til Europa er trolig minimal. Vest-Europa er Russlands største gasskunde, og står for mer enn 75 prosent av den russiske gasseksporten. Infrastrukturen for gassleveranser til EU er betydelig gjennom et omfattende rørsystem. Det vil derfor være utfordrende for Russland på kort sikt å finne andre kjøpere som kan erstatte et bortfall av europeisk etterspørsel. Hvis da ikke Kina ser sitt snitt til å gjøre strategiske avtaler i en slik situasjon.

Den russiske prisøkningen på gass til Ukraina med over 40 prosent, og ukrainsk økning av transportpriser gjennom rørsystemene med over 10 prosent, har tatt konfliktnivået til nye høyder, og viser hvilken makt energileveranse har.

Uansett utfall av den pågående krisen mellom Russland, Ukraina og resten av verden, vil resultatet være et langvarig mistillitsforhold til Russland som olje- og gassleverandør. Dette fører til at man i Europa må gå en ny runde med å skape en armlengdes avstand til russisk leveranseavhengighet. I særlig grad gjelder dette for de østeuropeiske landene, men også de sentral- og vesteuropeiske landene er utsatt.

Økt leveranse fra Nordsjøen er en vei å gå, men et annet alternativ som har vært diskutert er å øke leveransene fra Afrika. Dette kan føre til en spennende utvikling for land som Spania og Italia som transittland for gass fra det afrikanske kontinentet. Spania får i dag største delen av sine gassleveranser gjennom rørledninger fra Algerie og gjennom Marokko. Rørledningene er en forlengelse av den planlagte Trans Sahara rørledningen som er tenkt å knytter de nigerianske gassforekomstene til det europeiske markedet.

russ3

Italia og Spania har et betydelig potensial og kapasitet for utvidet import av gass for videreformidling til resten av Europa. Utfordringen for et land som Spania er at tilstrekkelig infrastruktur for transport av gass ut over Spanias grenser ikke er på plass. Pyreneene har ført til at Spania inn til disse dager har vært en nærmest isolert øy med afrikansk gass. Usikre gassleveranser fra Russland kan derimot sette fart i utvidelsene av gassrørledningen mellom Spania og Frankrike. Spania investerte flere milliarder Euro i infrastruktur for gass under forrige økonomiske vekstfase, noe som gir landet et betydelig fortrinn som transittland for gass. Prosjektet MIDCAT som diskuteres innebærer en ny rørlinje til EU som kan bidra med mer enn ti prosent av den gassen som EU i dag mottar fra Russland.

Et ytterligere distribusjonsbidrag fra Spania vil ikke dekke en tilstrekkelig del av et eventuelt russisk bortfall av gass. Dette innebærer at tiltak må iverksettes på flere områder. Derfor er det sannsynlig med en aktivitetsøkning også innenfor alternative energikilder som solenergi og bioenergi over store deler av Europa. En ny politisk bølge for selvforsyning av energi i Europa vil være med på å skape ny optimisme og økt økonomisk aktivitet i store deler av Europa.

Vi følger derfor med spenning utviklingen i de spanske selskapene Enagas, Endesa og Gas Natural som betydelige spanske gassoperatører, og håper at mørk materie fra Russland kan bidra til ytterligere fremtidig ekspansjon i spansk og italiensk økonomi.

———-

*) Nukleosyntesen er prosessen som skapte nye atomkjerner av eksisterende atomkjerner under «the big-bang», og er essensiell i teorien om universets inflasjonsprosesser.