Postet den 9. oktober, 2015 av Norse

– Verdensbanken kutter sine vekstprognoser – igjen…


Sep1Utsiktene for den videre veksten i verdensøkonomien har gradvis svekket seg det siste året. Oppbremsing i den kinesiske økonomien og svakere global industriproduksjon sammen med kapitalflukt fra de fremvoksende økonomiene har ført til forventninger om lavere vekst. Verdensbanken har gjentatte ganger nedjustert sine vekstutsikter hvor svakere global etterspørsel og Kina har vært gjennomgangstema i deres rapporter.

I juli uttalte verdenbanken at det forventes en mer moderat global vekst i tiden som kommer. I følge uttalelsen ser man for seg at den samlede veksten i 2015 vil være noe svakere enn i 2014. Det er hovedsakelig de fremvoksende økonomiene som forventes å ha en avtagende vekst i inneværende år, mens de høyt utviklede økonomiene kan ende opp med en moderat positiv utvikling. Det ble i julirapporten forventet en samlet vekst på 3,3 prosent for 2015, og vekstanslaget ligger dermed 0,2 prosentpoeng lavere enn i april.

Sep2For 2014 var den årlig veksten på 3,4 prosent. Veksten forventes dermed å være på sitt svakeste nivå siden finanskrisen. Uttalelsene den senere tiden kan tyde på at ytterligere nedjusteringer vil komme. Lederen for IMF – Christine Lagarde har uttalt at med dagens utsikter vil ikke en vekst på 3,3 prosent være realistisk, ei heller 3,8 prosent vekst i 2016. Dog forventes det at veksten kan holde seg over 3 prosent. (IMF foretok en ny justering av sine prognoser 6. oktober, og uttalte at veksten trolig vil bli på 3,1 prosent i 2015 og 3,6 prosent i 2016)

For regionen Asia og Stillehavet isolert sett har verdensbanken kuttet sine vekstprognoser for 2015 og 2016. I 2014 hadde regionene en vekst på 6,8 prosent, og for 2015 forventes veksten å ligge på 6,5 prosent. I 2016 forventes den å avta ytterligere til 6,4 prosent. Dette er en nedgang fra tidligere vekstanslag på 6,7 prosent for 2015 og 2016.

Hovedårsaken til den regionale nedjusteringen skyldes som nevnt svakere vekst i Kina. I 2014 hadde landet en økonomisk vekst på 7,3 prosent, med forventninger om en vekst på 7,1 prosent i 2015 og 7 prosent i 2016. Disse anslagene er nå nedjustert til 6,9 og 6,7 prosent. De omkringliggende landene forventes å ha samme vekst som tidligere med en marginal økning i 2016. Som omtalt i vår makrokommentar for august er det naturlig med en vekstpause etter mange år med høy vekst i den kinesiske økonomien. Landets økonomi er på vei mot en mer normalisert vekst og en dreining fra sterkt eksportrettet vekst, til i sterkere grad å være drevet av konsum og tjenestesektor.

Frykt for en global økonomisk resesjon, som enkelte økonomer har antydet, er trolig overdrevet. En lavere veksttakt som IMF antyder er sannsynlig, men det betyr nødvendigvis ikke takk og farvel til aksjemarkedet for en stund fremover. Det vil trolig heller ikke bli trangt i døren av selgere hvis IMF nedjusterer den forventede globale veksten til eksempelvis 2,5 prosent for 2016.

Det er en vanlig oppfatning at de land og regioner i verden som har høyest vekstutsikter også er de mest attraktive områdene å være investert, og at økonomisk vekst henger sammen med sterk børsoppgang. Historiske undersøkelser viser imidlertid at denne oppfatningen ikke nødvendigvis er korrekt. En rekke akademiske undersøkelser har forsøkt å finne en positiv sammenheng mellom et lands økonomiske vekst og avkastning i aksjemarkedet uten å finne klare sammenhenger.

Sep3Endringer i BNP-utviklingen kan kortsiktig påvirke markedet uten at det nødvendigvis finnes noen langsiktig sammenheng. Derimot finnes det undersøkelser som viser at aksjemarkedet til en viss grad kan si noe om et lands kommende BNP utvikling uten at det samtidig er noen overbevisende klar sammenheng (se graf). Aksjemarkedet blir av enkelte sett på som en ledende indikator for den økonomiske utviklingen. Aksjemarkedsutviklingen er også en av de 10 parameterne som inngår i den ledende indeksen til Conference board.

Betyr dermed børsfallet de siste to månedene på mer enn 10 prosent for S&P 500 indeksen at USA forventes å gå inn i en resesjon? Neppe. Alle resesjoner i den amerikanske økonomien har kommet i etterkant av kortere eller lengre børsfall, i tillegg har det vært nærmere tre ganger så mange børsfall på mer enn 10 prosent enn det har vært resesjoner siden slutten av 40-tallet.

På 70-tallet var den amerikanske veksten i snitt på 3,2 prosent, og aksjemarkedet falt med 40 prosent i samme periode. Aksjemarkedet doblet seg gjennom 80-tallet (selv etter det berømte krakket i 1987) hvor den amerikanske BNP-veksten var på 3,1 prosent i snitt. Fra 2004 til 2007 falt den årlig amerikanske veksten fra 3,8 prosent til nærmere 1,8 prosent, og aksjemarkedet steg med 35 prosent i samme periode. Dette viser at økonomisk vekst og aksjemarkedsutvikling ikke nødvendigvis henger direkte sammen.

Når IMF nå nedjusterer sine vekstanslag kan det virke som aksjemarkedet i stor grad har inndiskontert dette i sine børskurser. Frykt for lavere vekst i Kina har ført til at den globale børsindeksen MSCI World Index i lengre tid har konsolidert, og etter de dramatiske augustdagene ligger indeksen nå på samme nivå som den gjorde i 2013. Det betyr to år uten annen avkastning enn det annualiserte utbyttet fra selskapene. (Med en årlig dividende på 2,7 prosent har det allikevel vært attraktivt å være investert i aksjer sammenlignet med å ha penger på bankkonto).

Sep5Frykten som har skapt uro i markedene de siste månedene har som kjent primært vært knyttet til svakere etterspørsel og vekst, og at dette i sin tur vil påvirke etterspørselen etter varer og tjenester som eksporteres til Kina. For forbruksdrevne nasjoner som USA synes dette å være noe overdrevet, da den direkte effekten er marginal. Samlet eksport til Kina utgjør mindre enn en prosent av landets BNP, og er stort sett begrenset til råvareprodusenter, microchipprodusenter og fast-food selskaper. I følge Goldman Sachs utgjør mindre enn to prosent av inntjeningen hos S&P 500 selskapene slag til Kina. Et vekstfall på en prosent i kinesisk økonomi utgjør i området et 0,06 prosent fall i amerikansk BNP. Indirekte vil effekten av en økonomisk nedgang åpenbart være noe større.

Et spennende utviklingstrekk for amerikansk eksportindustri er det nå at USA sammen med 11 andre land har kommet til enighet om en handelsavtale som berører land omkringliggende Stillehavet (TPP). Dette er den største og viktigste handelsavtalen siden NAFTA-avtalen ble signert i 1993. Avtalen vil lette handelen mellom de aktuelle landene, og fjerne mer enn 18.000 ulike skatter og avgifter som amerikanske produkter har blitt tillagt i utlandet. Avtalen omfatter mer enn 40 prosent av verdenshandelen, og kan bli en gamechanger for amerikansk eksportindustri. Positivt for USA, men negativt for Kina som står utenfor handelssamarbeidet.

Sep4Hvis man legger frykten for en langvarig økonomisk nedgang til side, og antar at den pågående vekstjusteringen er inndiskontert i dagens kurser, kan vi være inne i en periode med gode kjøpsmuligheter. En rekke kvalitetsaksjer har falt med mer enn 10 prosent fra sitt høyeste nivå siden børsfallet startet. I tillegg har oktober måned historisk vært en attraktiv måned å posisjonere seg i til tross for denne månedens dårlige rykte som krakkmåned. Over de siste 37 årene har den største delen av markedsavkastningen kommet i perioden oktober til juni (se graf).

Oktober er måneden hvor 3. kvartalstall legges frem, og en rekke analytikere forventer turbulens i forbindelse med offentliggjøring av tallene. Svake dager i oktober kan derfor by på gode kjøpsmuligheter for de som har tro på fremtiden.