Postet den 16. mars, 2016 av Norse

  • Avgjørelsen tas allerede i juni

Feb1Den britiske statsministeren David Cameron har nå bestemt at britene skal gå til valgurnene den 23. juni for å stemme for eller mot et britisk EU-medlemskap («Brexit»). Kunngjøringen om en votering for løsrivelse kom etter en lang reforhandling av britenes medlemskapsbetingelser i Brussel.

David Cameron er tilhenger av det europeiske fellesskapet, og har stor tro på fordelene ved et medlemskap. Utfordringen er imidlertid at seks av hans statsråder, samt den profilerte London-ordføreren Boris Johnson tilhører nei-siden. Kampen som Storbritannias fremtid innenfor EU og kanskje EU i dagens form har dermed startet.

Argumentasjonen for å melde seg ut av EU er at Storbritannia vil bli befridd fra den økonomiske byrden og forpliktelsene et EU medlemskap innebærer, og dermed spare skattebetalerne for milliarder av pund. I tillegg har man tro på at en løsrivelse vil føre til en reversering av den pågående immigrasjonsbølgen. Tilhengerne av EU medlemskapet hevder på sin side at en utmeldelse vil føre til stor økonomisk usikkerhet og at tusenvis av arbeidsplasser dermed vil gå tapt.

Meningsmålingene har vært svært varierende den siste tiden, og har svingt fra et overveldende ja-flertall til en stor andel tvilere og høyere andel for utmeldelse. Basert på gjennomsnittet av seks uavhengige undersøkelser mellom 17. februar og 29. februar viser resultatene at 51 prosent av de spurte ønsker et fortsatt medlemskap. Det innebærer dermed et tett løp frem mot valget i juni. Dersom velgerne den 23. juni samles om en utmeldelse, kan det føre til store konsekvenser for Storbritannia og fremtiden til EU. En utmeldelse kan skape agitasjon mellom EUs medlemsland og føre til stor usikkerhet med negative økonomiske ringvirkninger.Feb2

Britisk handel med EU land har steget betydelig de siste tiårene, og EU landene står nå for over 51 prosent av britisk eksport av varer, og nærmere 45 prosent av total eksport dersom tjenester også inkluderes. En handelskonflikt med EU i kjølvannet av en utmeldelse vil derfor kunne føre til dramatiske konsekvenser for britisk økonomi. I følge en rapport utarbeidet av tankesmien Open Europe kan Storbritannias BNP bli så mye som 2,2 prosent lavere i 2030 hvis landet forlater EU og ikke får til en handelsavtale eller at EU inntar en proteksjonistisk holdning.

Hva er så alternativet hvis Storbritannia velger å forlate EU? EU vil ikke forsvinne selv om et medlemsland velger å forlate unionen. Det kan skape kortsiktig turbulens og en usikker fremtid for unionen, men EU vil fortsatt være et stort fellesmarked og en mektig enhet. Alternativene utenfor EU er ikke mange, og alle virker like lite attraktive for landet. I hovedsak er det fem alternativer som kan være aktuelle. Et alternativ er å være medlem av EØS-området på linje med Norge, Island og Liechtenstein – en god armlengdes avstand fra forhandlingsbord og medbestemmelse. Det andre alternativet er å ta en «Sveits». Ikke medlem av EØS, men ha et stort utvalg av bilaterale avtaler med EU. Tredje alternativ er «Tyrkia-modellen» – etablere en tollunion med EU på lik linje med Tyrkia, som sikrer en omfattende frihandelsavtale. Det fjerde alternativet er å stole på at Verdens Handelsorganisasjons (WTO) regler for verdenshandel vil sikre tilgang til markedet. Den femte og muligens den mest uoppnåelige er en spesialavtale mellom Storbritannia og EU som sikrer både bilaterale avtaler og frihandel uten ulempene som de andre alternative modellene har. Grunnen til at denne modellen kan være problematisk er at forhandlingsklimaet trolig vil være surt etter en beslutning om å gå ut av EU, og dermed legge begrensninger på viljen fra EU til å yte store avtalemessige friheter.Feb3

Etter en grundig analyse av konsekvensene, har nå finansministrene i G20 landene advart Storbritannia fra å gå ut av EU-unionen, og har i tillegg lagt Brexit inn på listen over hendelser som truer verdensøkonomien.

Aksjemarkedet er følsom overfor endringer i rammevilkårene, og en stor begivenhet som utmeldelse av EU vil uunngåelig påvirke markedets forventninger til selskapenes fremtidige inntjening. Brexit vil med stor sannsynlighet føre til betydelige kortsiktige bevegelser i både valutakurser og i aksjemarkeder. I hovedsak kan man se for seg fire områder som kan påvirke britiske aksjer ved en Brexit. For det første kan usikkerhet føre til at den innenlandske etterspørselen blir rammet av utsettelser i kjøp og investeringer fra forbrukere, i tillegg kan man se for seg utsettelse og kansellering av bedrifters investeringer i inn og utland. Sekundært vil man trolig se en svekkelse i pundkursen som fører med seg importert inflasjon. Rentespreader vil øke i takt med usikkerheten, og føre til økte rentekostnader for stat, bedrifter og privatpersoner. Sist men ikke minst vil markedet straffe aksjemarkedet ved å kreve en høyere risikopremie for britiske aksjer.

Disse konsekvensene vil være negative for aksjemarkedet på kort sikt, men kan også skape gode vekstvilkår på litt lengre sikt dersom man klarer å stable på bena en gunstig handelsavtale med EU. En svekket pundkurs gir blant annet gode vilkår for britisk eksportindustri.

Den britiske samleindeksen FTSE 100 ligger nå på samme nivå som i 1998, og spørsmålet er om markedet er priset lavt nok til at det er attraktivt å vekte opp aksjer.

En utfordring for britiske selskaper er mangel på inntjeningsvekst, og kursutviklingen har blitt holdt tilbake som følge av fallende lønnsomhet. Som grafen på første side viser har inntjeningen i europeiske selskaper vært svak gjennom de siste årene, men for FTSE 100 selskapene har utviklingen vært betydelig svakere med fallende inntjening i råvareselskapene som en betydelig negativ bidragsyter. Tilsvarende kurve for amerikanske selskaper i S&P 500 indeksen viser en positiv utvikling.

Feb4Til tross for svak børsutviklingen siden 2011 (nullavkastning) har markedet på lik linje med andre europeiske markeder vært inne i en fase med multippelekspansjon. 12 måneders fremtidige pris/inntjeningsnivå er nå på samme nivå som på tidlig 2000 tallet. Kursene har dermed holdt seg til tross for fallende inntjening.

Siden markedet toppet ut i 2015 har FTSE 100 indeksen falt med mer enn 13 prosent. På sitt verste var markedet ned med mer enn 20 prosent fra fjorårets topp i midten av februar. Dette er stor sett i tråd med de øvrige europeiske markedene, og det kan dermed se ut som at frykten for en Brexit ikke er priset inn i børskursene. Hittil i år er FTSE 100 indeksen ned med 1,9 prosent, noe som er beskjedent sammenlignet med den tyske børsen som har falt med 9,4 prosent og samleindeksen STOXX 600 som er ned med 7,3 prosent.

Skal man som utenlandsk investor dermed frykte en Brexit, eller kan urolighetene før folkeavstemmingen i juni by på gode kjøpsmuligheter?Feb5

Ser man på resultatet av dagens meningsmålinger kan det virke som om det er et «close-race» mellom ja- og neisiden. Foreløpig er det en stor del av befolkningen som ennå ikke har tatt standpunkt til medlemskapet, og i takt med intensivering i propagandakrigen mellom ja- og neisiden vil det endelige resultatet bli klarere jo nærmere man kommer valgdagen. At man ofte velger det kjente fremfor det ukjente, og faren for omfattende negative konsekvenser ved en utmeldelse, gjør sannsynligheten stor for et ja til et videre britisk EU medlemskap. Vi tror derfor at det kan oppstå gode kjøpsmuligheter under turbulensen i forkant av valget i juni, men man bør være oppmerksom på at markedet på kort sikt kan reagere betydelig negativt ved et ja til Brexit.

Av forsiktighetshensyn har vi i vårt europafond Trend Europa valgt å gradvis redusere vår samlede eksponering i britiske aksjer.