Postet den 9. april, 2018 av Norse

– USA og Kina spiller høyt med tolltariffer

Gjennom hele sin valgkamp lovet Donald Trump utstrakt bruk av proteksjonisme for å gjøre «America great again». Presidentstolen hadde knapt rukket å bli varm før han i løpet av sin første uke som president trakk USA ut av forhandlingene om en frihandelsavtale mellom USA og Stillehavsregionen (TTP). Det er derfor ikke overraskende at en videreføring av hans valgløfter gjennom ytterligere proteksjonistiske tiltak ville komme. Hans mantra har hele tiden vært å sette USA først, og forbedre landets posisjon i den globale handelen gjennom reforhandling av handelsavtaler. Terningen er kastet.

Donald Trump uttalte i mars at når et land taper milliarder av dollar på handel mot så å si alle land det gjør handel med, er handelskrig bra og enkel å vinne. Uttalelsen tydeliggjør alvoret av, og hvor langt den amerikanske presidenten er villig til å gå for å rette opp landets enorme skjevhet i handelsbalansen mot Kina.

Handelsunderskuddet mot Kina utgjør en betydelig andel av USAs samlede varehandelsunderskudd, og republikanerne har i lang tid vist berettiget bekymring for den negative utviklingen. Det er derimot få som har våget seg på en så konfronterende linje som den nåværende presidenten har valgt. Tidligere president Obama valgte en mykere tilnærming gjennom forhandlingene om etableringen av handelsblokken TTP i et forsøk på å begrense kinesisk handelsherredømme. TTP ville vært en slagkraftig allianse med land som samlet utgjør mer enn 40 prosent av verdens BNP. Nå står USA alene uten klare handelsallianser.

I begynnelsen av mars kunngjorde Donald Trump at det skulle innføres tolltariffer på import av stål og aluminium. Tolltariffene er i seg selv ikke grunnlag for den største uroen, men selve retorikken som omkranser innføringen av tolltariffene gir god grunn til å følge nøye med på utviklingen videre. Argumentasjonen for innføringen av tollen er knyttet til nasjonal sikkerhet. En ganske uvanlig argumentasjon som ofte henger sammen med langt mer alvorlige situasjoner enn rent konkurransemessige. I praksis underminerer USA WTO-avtalen som sikrer internasjonal frihandel.

Dagen etter at Trump varslet at han vil innføre 25 prosent toll på en rekke kinesiske varer, annonserte Kina 15 prosent straffetoll på et utvalg varer, samt at ytterligere straffetoll vil bli innført når de nye tolltariffene fra USA blir innført. Forpostfektningen er dermed i gang. Spørsmålet er om hvor langt man er villig til å la konflikten gå. Trump valgte å starte «mykt» med 25 prosent toll på et utvalg av kinesiske varer, noe som ligger et stykke fra hans tidligere uttalelser om en straffetoll på 45 prosent. Unntak fra stål- og aluminiumstoll for Canada og Mexico ligger også langt fra tidligere uttalelser om tolltariffer mot Canada og mur mot Mexico. Dette kan virke motstridende da frihandelsavtalen NAFTA mellom USA, Mexico og Canada, som av Donald Trump blir omtalt som «Den verste frihandelsavtalen noensinne», også er under reforhandling. Hans strategi har trolig vært å få Kina og andre handelspartnere til å frykte en total handelskrig og at villigheten til å sette seg ved forhandlingsbordet raskt ville komme. På kort sikt kan det se ut til at ingen av partene er villig til å gi seg, selv om det nok arbeides hektisk i bakgrunnen for å komme frem til avtaler som kan aksepteres fra alle parter.

Det kjempes på mange fronter, og frykten for at verden blir trukket inn i en spiral av nye tollsatser og mottiltak har skapt nervøs stemning på verdens børser. Donald Trump har ingen god historikk som diplomat eller å være den som gir seg først, og det kan bli utfordrende å komme seg ut av den pågående konflikten med æren i behold. Det faktum at tolltariffene slår hardt ut for amerikanske produsenter og forbrukere gjør det sannsynlig at vi er vitne til et høyt spill om innfrielse av løfter og global posisjonering, og at konflikten kan bli kortvarig. Det kinesiske handelsoverskuddet mot USA har lenge vært en hodepine som må løses, og det er kun villighet fra de kinesiske myndighetene om å hjelpe til med å rette opp skjevhetene som kan stoppe en videre eskalering av konflikten. Kina og USA har felles interesse av at dagens situasjon ikke utvikler seg til en fullskala handelskrig, og mindre innrømmelser fra kinesisk side og villighet til å lette situasjonen for amerikanske selskaper i Kina kan føre til at de varslede tolltariffene blir avblåst eller blir mindre omfattende enn varslet.

Utfordringene med de varslede tolltariffene er at en rekke amerikanske arbeidsplasser er avhengige av at handelsbarrierene mellom USA og sine handelspartnere ikke er for store. Amerikanske produksjonsbedrifter får vitale deler fra Kina, deler som det er ulønnsomt å produsere i USA. Når produksjonskostnadene øker er konsekvensene dyrere ferdigvarer, og bedriftene blir utsatt for konkurranse fra andre land som ikke har tilsvarende tolltariffer på varer fra Kina og på eksport til USA. For å forhindre at konkurransen bare flytter seg fra Kina til andre produksjonsland må derfor tollmuren utvides til å omfatte andre handelspartnere som benytter kinesiske innsatsfaktorer.

Det er mange tapere ved en handelskrig, og i USA vil de mest berørte partene være forbrukere med lavest inntekt. Høyere priser, færre valgmuligheter og oppsigelser vil bli resultatene på kort sikt. Walmart, som blir benyttet av husholdninger med lavest inntekt i USA vil bli sterkt berørt. Butikkjeden med tilstøtende virksomheter står for omkring 10 prosent av USAs import av billigvarer fra Kina. Den Hong Kong baserte klesprodusenten Li Fung har nærmere 65 prosent av sin omsetning fra amerikansk eksport til selskaper som Walmart og Macy’s, og er et av de selskapene som forventes å bli rammet hardest av en amerikansk tollmur. Administrerende direktør i Li Fung har uttalt at selskapet opererer i mer enn 60 land, og har mer enn 15.000 fabrikker som raskt kan overta de viktigste produksjonslinjene dersom kinesisk produserte varer blir hardt rammet av tolltariffer. Merkostnadene vil utvilsomt bli påført forbrukerne.

Hva vil skje når Kina i et gjengjeldelsesangrep slår hardt tilbake med tiltak mot import av amerikanske varer? Øverst på listen står landbruksråvarer som soyabønner og svinekjøtt. Soyabønner og korn er blant de største eksportartiklene fra USA til Kina. Tolltariffer på eksport av landbruksråvarer vil derfor berøre de statene i Midtvesten hvor oppslutningen om Donald Trump har vært sterkest. Stadig flere republikanere har sett med bekymring på hvor en kinesisk gjengjeldelsesaksjon kan ramme landet, og frykten for den videre politiske oppslutningen er reell. Fremtiden til den sittende regjeringen kan ende opp med å bli avhengig av Kinas politiske handlinger, og hvordan de globale selskapene håndterer tolltariffene gjennom å sette opp priser og kutte arbeidsplasser.

Dersom partene ikke kommer til enighet og situasjonen roer seg i løpet av kort tid vil global vekst bli skadelidende, og ingen vil være tjent med en slik utvikling. Vi har tro på at fornuften seirer til slutt, og at partene vil sette seg ved forhandlingsbordet for å finne gode løsninger for et fremtidig handelssamarbeid. Kina har uttalt at de ikke har ønsker om en handelskrig, men at de må innføre tolltariffer for å beskytte sine egne interesser dersom USA gjør alvor av sine proteksjonistiske grep. Det gjenstår å se om Donald Trump føler det på samme måte.

Markedsuroen skaper muligheter for de som har is i magen. Det hele er et spørsmål om timing. Vi er nå inne i en periode med til dels store markedsbevegelser etter en lang periode med markedsstabilitet. Det er naturlig å forvente at markedsutviklingen vil fortsette å bølge i takt med den pågående situasjonen frem til en løsning er i sikte.

Den brede S&P 500 indeksen i USA har falt med mer enn 11 prosent siden indeksen toppet ut i slutten av februar, og så langt i år falt med 2,2 prosent. Uavhengig av den pågående handelskonflikten er det naturlig med en pause for gevinstsikring etter en lang periode med børsoppgang. Indeksen ligger nå nær sitt 200 dagers glidende gjennomsnitt, og historisk har vi sett at indeksen ofte har steget etter å ha nådd dette nivået.