Postet den 12. januar, 2018 av Norse

Vekst i verdens største økonomi gir positive ringvirkninger globalt

Ifølge de fleste økonomiske indikatorer viser den økonomiske veksten i amerikansk økonomi stabilitet og sunnhet. Produksjonsvekst, arbeidsledighet og inflasjon er alle på moderate nivåer, og gir signaler om at myndighetene har benyttet korrekt tilmålte stimulansetiltak for å få økonomien i gang etter finanskrisen.

Den republikanske kongressen la i desember frem det mest omfattende forslaget til skattereform på 31 år. Med knapt flertall ble reformen vedtatt i det amerikanske senatet. Vedtaket representerer den største politiske seieren til Donald Trump, og den største saken han har fått gjennom Kongressens nåløye.

Skattereformen har vært en viktig kampsak for presidenten, og en sentral brikke for å kunne gjøre «America Great Again». Reformen er den største endringen i den amerikanske skattelovgivningen på flere tiår, og har møtt mye motstand fra Demokratene som hevder at skatteletten kun vil nå den rikeste delen av befolkningen. Uavhengige analytikere har konkludert med at Demokratene i stor grad har rett i sin påstand, og at reformen vil ha størst effekt for de rikeste, og at middelklassen og lavinntektsfamiliene vil få mer moderate kutt.

Viktigst er nok effekten av skattekuttene for næringslivet, som forventes å bidra til å skape et stort antall nye jobber. Selskapsskatten vil bli kuttet fra 35 til 21 prosent, og utgjør en betydelig effekt for selskapenes kontantstrøm. Som et resultat av skattelempelsen har en rekke analytikere nå justert inntjeningsestimatene for amerikanske selskaper opp med tosifrede prosenter. UBS har regnet seg frem til at S&P 500 selskapene kan vente seg en 9,1 prosent resultatøkning som effekt av skattereformen. I tillegg kommer multiplikatoreffekter fra investeringer i kapasitetsøkning, ansettelser, oppkjøp og økt utbytte som også forventes å bidra positivt til landets økonomi.

Brutto Nasjonalproduktet som viser landets samlede produksjon har i årene etter finanskrisen hatt tilfredsstillende årlig vekst. I tredje kvartal utgjorde veksten på årsbasis 3,3 prosent, og forventes av OECD å holde seg sterkt også gjennom 2018. Langtidsprognosene, justert for effekten av kommende skattereform, viser forventninger om mer moderat vekst i perioden frem til 2020, hvor det ifølge den amerikanske sentralbanken kan forventes en gjennomsnittlig vekst på omkring 2 prosent. Landets produktivitetsvekst forventes å ha samme vekstprofil med en topp i 2019 for deretter gradvis å falle mot 2020.

Til tross for høyere råvarepriser har inflasjonen holdt seg på moderate nivåer. I 2018 var inflasjonen på 1,9 prosent, og forventes å stige til over 2 prosent gjennom 2018. Dette er vesentlig høyere enn 2015-nivået som var på 0,7 prosent – presset av en fallende oljepris.

Arbeidstallene som ble sluppet i januar viser at ledigheten er nå på 4,1 prosent. Dette er den laveste ledigheten på 17 år, og kan betegnes som tilnærmet full sysselsetting. En høy sysselsettingsrate skaper tillit og optimisme i befolkningen. Selv om en rekke arbeidstakere er deltidsansatte og andre har falt ut av statistikken, er nivået betydelig lavere enn sentralbankens mål på 6,7 prosent. Den største sysselsettingsveksten har i tillegg vært innenfor lavinntektsyrker i detaljhandel og næringsmiddelindustrien. Den strukturelle arbeidsledigheten er dermed langt større enn statistikken viser, og ytterligere stimulering av jobbskaping må påregnes før sysselsettingsstrukturen kan friskmeldes.

For å få bukt med den strukturelle arbeidsledigheten er det viktig at ledigheten holder seg lav over en lengre periode for å skape tillit hos arbeidsgivere og arbeidstakere.

Ledigheten forventes å falle ytterligere i inneværende år, og sentralbanken ser for seg at ledigheten vil bunne ut på 3,9 prosent i 2018. Frem til 2020 forventes ledigheten å holde seg rundt 4 prosent – tilnærmet full sysselsetting. Arbeidskraftundersøkelser viser at den største jobbveksten vil skje innenfor yrker som helse, personlig pleie og sosialhjelp. Dette kan sees i sammenheng med landets stadig aldrende befolkning. Megatrenden innenfor helse og helsetjenester forventes derfor å fortsette sin oppgangstrend.

Den 13. desember hevet den amerikanske sentralbanken landets styringsrente til et intervall mellom 1,35 og 1,5 prosent. Dette var den tredje rentehevingen i løpet av 2017. Dersom ikke signaler fra økonomien gir indikasjoner om at det er behov for ytterligere tilstramning eller en pause, er det i 2018 forventet ytterligere tre rentehevinger .

Det er ingen dramatikk bak denne renteoppgangen, og ingen faresignaler i økonomien står bak sentralbankens beslutninger. Det er en justering tilbake til normalrente som nå pågår. Renten forventes å øke til 2,1 prosent i 2018, og 2,9 prosent i 2020. Det er dermed lite sannsynlig at man med et slikt renteløp vil se store effekter på den økonomiske utviklingen.  Sist gang sentralbanken startet sin renteheving, i 2004, steg aksjemarkedet i mer enn tre år etter at renteøkningene ble startet.

Den samme gradvise veien mot normalisering kan man se i sentralbankens balansepolitikk. I september besluttet sentralbanken å redusere størrelsen på sin balanse etter en lang periode med store kvantitative lettelser. Sentralbankens forsiktige tilnærming til balansereduseringen har ført til små utslag i markedene. Fremfor nedsalg av obligasjoner i stor stil har man valgt å la obligasjoner naturlig gå til forfall på forfallstidspunktet. En gradvis balansereduksjon skaper nå en sunn markedsutvikling.

Budsjettunderskuddet som i en periode har vært på vei i riktig retning, ser nå ut til å ha bremset opp. Det er heller ingen grunn til å tro at underskuddet vil minske når effekten av den kommende skattereformen slår til. Ifølge analytikere kan man forvente seg at budsjettunderskuddet vil vokse med 1.500 milliarder dollar over de neste tiårene, men at dette vil delvis kompenseres med en økt vekst på 0,3 prosentpoeng som et direkte resultat av reformen. Myndighetene fortsetter med andre ord å ha en fot på gasspedalen.

Rekordhøy import sørget for at det amerikanske handelsunderskuddet fortsetter å øke til tross for rekordhøye eksportvolum. Landets eksport økte med 2,3 prosent, men forskjellen mellom eksport og import øke med 3,2 prosent til USD 50,5 mrd., det høyeste nivået siden 2012. Økningen i eksportvolumet har fått en sterk medvind fra en svakere USD i kombinasjon med generell global vekst. Til tross for dette fortsetter eksporten til Kina å falle. I november var eksport til Kina ned med 1,9 prosent. Dette er et politisk sensitivt nøkkeltall som følges nøye av kinesiske og amerikanske myndigheter. For store avvik i handelsbalansen mot Kina, kan fort få politiske konsekvenser.

Usikkerheten på kort sikt er de rådende globalpolitiske urolighetene, og labil retorikk fra Donald Trump som kan føre til oppblomstring av nye konflikter på toppen av «Little Rocket Man», og andre diplomatiske utfordringer. Men dette er ikke noe nytt. Verdensøkonomien går på høygir til tross for geopolitiske fartsdempere, godt hjulpet av amerikanske forbrukeres forbruksfest, europeisk optimisme og kinesisk velstandsutvikling.

Forholdene ligger dermed godt til rette for at 2018 også kan bli et godt børsår, hvor amerikanske aksjer fortsatt har mye å gå på. Med en earning yield på over 5 prosent er aksjer fortsatt attraktive sammenlignet med renteplasseringer.