Postet den 9. november, 2015 av Norse

Den europeiske sentralbanken er klar med nye stimuli…

S1Ifølge ECB er det fortsatt for svak inflasjon i eurosonen, og nye monetære tiltak må iverksettes. Inflasjonstallene for oktober viste en prisvekst på 0 prosent, og var nok en bekreftelse på at ytterligere tiltak må til dersom inflasjonen skal opp på sentralbankens mål til en årlig vekst på 2 prosent.

Ikke siden 2013 har inflasjonen nådd sentralbankens inflasjonsmål. Det faktum at inflasjonen har vært på halvparten av måltallet eller svakere de siste to årene viser at tiltakene som er iverksatt har hatt liten eller ingen virkning. Det er naturligvis for kort tid etter iverksettelsen av de kvantitative tiltakene til å se klare effekter, men sentralbanken er utålmodig. Den er fortsatt villig til å gjøre «whatever it takes» for å sette fart på den regionale økonomien. Forventninger om svakere global vekst har ført til at veksten på kort sikt må komme fra et annet sted enn eksportsektoren.

S2Draghis uttalelser om at «kredibiliteten til en sentralbank henger på dens evne til å oppfylle sitt mandat» sier litt om hvilket press som ligger på den europeiske sentralbanken. «Vi er åpne for å bruke en hel meny av monetære instrumenter» uttalte Draghi – et signal om at et mer bredspektret sett av tiltak kan bli offentliggjort under sentralbankmøtet den 3 desember. Et ytterligere rentekutt pluss en forlengelse av oppkjøpsprogrammet av obligasjoner er sannsynlig. Uansett er det nå klart at renten vil holde seg lav i lang tid fremover, noe som vil sørge for gode økonomiske vekstvilkår for europeiske husholdninger.

Dette er viktig, for på kort sikt er videre vekst i europeisk økonomi i stor grad avhengig av etterspørselsstyrken innad i regionen. Konsum utgjør nærmere 55 prosent av regionens BNP, og er gradvis økende. I andre kvartal hadde eurosonen en årlig BNP vekst på 1,5 prosent, og innenlands etterspørsel steg med 1,4 prosent årlig. Privat konsum steg med nærmere 2 prosent årlig, og er den sterkeste veksten siden 2007.

En del av konsumveksten i Europa kan tilskrives det dramatiske fallet i råvarepriser som vi har sett det siste året. Som verdens nest største konsument av industrielle metaller og en betydelig energiforbruker, har råvareprisfallet det siste året ført til betydelige besparelser i de fleste europeiske land. Svekkelsen av eurokursen mot amerikanske dollar som har kommet parallelt med råvareprisnedgangen har redusert noe av nettoeffekten, men samtidig ført til bedrede konkurransevilkår for europeisk eksportindustri. Prisnedgangen på råvarer har samtidig lagt press på inflasjonen og svekket nettoeffekten av importert inflasjon gjennom svekkelsen i Eurokursen. Andre effekter av råvareprisnedgangen er lavere transportkostnader og fyringsutgifter, noe som har en dramatisk forbedrende effekt på husholdningenes disponible inntekter.

S3Konsumvekst som er sterkt knyttet til husholdningenes disponible inntekt blir en direkte effekt av råvareprisnedgangen. I eurosonen har husholdningenes disponible realinntekt skutt i været siden 2013. En stor del av dette kan tilskrives lavere inflasjon, men også høyere sysselsetting og bedre lønnsvilkår har vært en viktig bidragsyter.

Sterkere forbrukertillitstall viser at europeiske husholdninger gradvis har fått fremtidstroen tilbake. I sterkere grad enn tidligere tør man nå å ta opp lån for å finansiere investeringer og forbruk. Dette gjenspeiles i bankenes utlånsvekst som etter en lang periode med nedgang nå begynner å ta seg opp. Med en omfattende oppryddingsperiode bak seg fremstår nå de europeiske bankene som vesentlig sunnere enn før finanskrisen. Viljen og evnen til å yte lån er derfor tilbake etter mange år med begrenset utlånsvekst.

Tysk eksportindustri har holdt hjulene i gang etter finanskrisen, men eksportveksten viser nå tegn til å stoppe opp. Dette er ikke uventet gitt den moderate globale vekstutviklingen, hvor svakere vekst i Kina og fremvoksende markeder i stor grad har påvirket. Det er dette den europeiske sentralbanken ser som det største trusselbildet for regionen, og som øker villigheten til ytterligere kvantitative lettelser.

Marginbildet for europeisk industri har vært under press siden finanskrisen. Frem til finanskrisen var utviklingen på 12 mnd. rullerende driftsmarginer på linje med amerikansk industri. Etter at eurokrisen slo til for fullt har amerikanske driftsmarginer styrket seg betydelig relativt til tilsvarende europeiske marginer. Europeisk industri har lenge hengt etter, men tegn kan tyde på at marginbildet er på vei til å endre seg. Dersom denne situasjonen fortsetter sammen med at den globale veksten kommer tilbake, vil dette skape et solid grunnlag for europeisk industri fremover.

Et område som har vist svak utvikling i eurosonen de siste kvartalene har vært private investeringer. Utviklingen på investeringssiden i eurosonen har vist en svak og ujevn utvikling siden 2008. Veksten på 1,9 prosent for andre kvartal 2015 står i sterk kontrast til veksten på 7 prosent før finanskrisen slo til. Spania er det landet som viser sterkest vekst, og understøtter vårt syn på at landets snuoperasjon har vært vellykket og fått et solid feste.

S4En lang periode med lav investeringsvekst fører ofte med seg et etterslep av nødvendige investeringer som kan ende opp i en ketsjupeffekt hvor den samlede investeringsveksten eksploderer. Fallende arbeidsledighet, økt konsum, forbedret kontantstrøm og økt soliditet i industrien, samt et restituert bankvesen hvor tilgangen på kapital er vesentlig forbedret kan være medvirkende til en ny investeringsboom i tiden som kommer.

En stram finanspolitikk har vært nødvendig for enkelte av de europeiske landene for å kunne holde seg innenfor EUs krav til et maksimalt budsjettunderskudd på 3 prosent av BNP. En rekke land har slitt med å nå dette målet, og i en fase hvor en ekspansiv finanspolitikk kunne vært oppskriften på å få i gang den økonomiske veksten, har mange land sett seg nødt til å stramme inn livremmen.

Det samme gjelder EUs krav til maksimal statsgjeld, et tak som setter en nasjon i tvangstrøye når man har behov for vekststimulerende tiltak. Stram finanspolitikk har ikke den samme negative effekten på eurosonens økonomiske vekst som den tidligere har hatt. Fra å være en negativ bidragsyter på 0,7 prosentpoeng til BNP i 2012 forventes virkningen ifølge Eurostat nå å være redusert til null. I enkelte europeiske land kan vi i det kommende året forvente en mer ekspansiv finanspolitikk som følge av den store tilstrømmingen av flyktninger. Dette vil trolig bidra positiv til eurosonens verdiskapning på kort sikt. Den samlede nettoeffekten er dog vanskelig å anslå dersom situasjonen blir langvarig og øker i omfang.

S5Det er fortsatt uavklarte utfordringer i eurosonen som må håndteres, men en rekke faktorer taler for at eurosonen er der hvor den amerikanske økonomien var for fem år siden. Arbeidsledigheten har begynt å falle, men er allikevel på høye nivåer som begrenser sterk lønnsvekst som kan svekke marginbildet til industrien. Euroen har svekket seg med mer enn 20 prosent mot USD de siste 14 månedene og styrket eksportnæringens konkurransekraft. Økt disponibel inntekt hos husholdningene skaper grunnlag for konsumvekst, som er en viktig bidragsyter til vekst. I tillegg er banknæringen i stor grad restituert, klar til å yte lån med en svært gunstig rente.

Det er duket for konsumdrevet vekst i Europa.