AKTUELT

NYHETER

Les siste nyheter

Av Norse Securities 27 Sep, 2023
Seminar Q4 2023 - Stig A. Rognstad
Av Kris Isak Eriksen 11 May, 2021
Podcast Episode 2 - When in may, stay away
Av Kris Isak Eriksen 27 Apr, 2021
Podcast Episode 1 - Nytt take-off på Kinabørsen?
Av Stig A. Rognstad 12 Apr, 2020
Nesten hver gang en journalist skriver om veksten i Kina gjøres det et poeng av at veksten er den laveste på for eksempel 27 år. Artiklene er oftest negativt vinklet og gir inntrykk av at Kina sliter med mange problemer. Jeg mener dette gir en ubalansert fremstilling av hvilken forfatning landet er i. Kina er verdens nest største og største økonomi. Nest størst dersom man ser på verdien av produserte varer og tjenester. USA er størst. Kina er størst dersom man ser på hvor mye varer og tjenester som produseres. Det er fordi kostnadsnivået er vesentlig lavere i Kina enn i USA. Målt etter kjøpekraft er Kina større enn USA. Vekst på rundt 6% i år, og omtrent en dobling av økonomien de siste 10 årene er etter min mening meget bra for en så stor økonomi. Høy gjeld, men ikke i privat sektor og ikke i bankene Husholdningenes gjeld er ca 55% i forhold til GDP*. Det er moderat. Statsgjelden utgjør omtrent det samme. Det er også moderat. Det er selskapenes gjeld som er spesielt høy i Kina med ca 155% i forhold til GDP*. Ca 2/3 gjelden er tatt opp av i såkalte State Owned Enterprises (SOE’s), som i stor grad har lånt penger fra de fire, største bankene i Kina. De eies i hovedsak av staten. Derfor må mye av gjelden sees på som statlig gjeld. I tillegg er det relativt store verdier bak denne gjelden. Det er bygget mye infrastruktur og annet som har en meget stor verdi. Men det viktigste er at de private sektorene har ganske lite gjeld. De er solide. Husholdningene har en sparerate på ca 25%. Det gjør at de har bankinnskudd tilsvarende ca 80% av GDP. Det gjør også at banksystemet er superlikvid. Bankene har også ganske lite gjeld i forhold til GDP Privateide små og mellomstore selskaper er nærlingslivsmotoren i Kina’s økonomiske vekst. De står for mer enn 85% av sysselsettingen og nesten alle nye jobber, ifølge en artikkel på investmenteurope.net i april 2019. Kina har lite utenlandsgjeld, og er ikke avhengig av kapital fra utlandet for å finansiere investeringer og vekst. I tillegg har landet betydelige valutareserver. Per november 2019 er de på ca 3 billioner dollar. Kina har også god kontroll med kapitalflyten inn i og ut av landet. Det er mange i andre land som ønsker å investere i en økonomi som vokser med ca 6% i året. Det siste året har det vært en meget sterk økning i investeringer i kinesiske aksjer og obligasjoner, og det ligger an til at dette vil fortsette. Mange private ønsker å flytte penger ut av landet, men dette begrenser myndighetene mulighetene for. Ingen boligboble på mange år Det bygges mange nye boliger i Kina. Det har bidratt til spekulasjoner om en boligboble. Det kan det bli, men neppe de nærmeste 5-10 årene. Det er skapt ca 80 millioner nye arbeidsplasser siden Norse Securities begynte å analysere Kina for 6 år siden, og veksten fortsetter. Tidligere spøkelsesbyer er nå fulle av folk som har kjøpt boligene. De har betalt 20-30% av boligene med egenkapital. I tillegg har mange av husholdningene innskudd i bank som følge av høy sparerate. Høy sparerate, lav innskuddsrente og god vekst i boligprisene har medført at mange investerer i bolig i stedet for å ha pengene i banken. Men det er ikke mer enn ca 10% av boligene som er kjøpt som investeringsobjekt. Boligprisene har steget betydelig de siste 10 årene, og de som har investert i boliger har tjent godt på det. Det siste året har prisene steget med ca 10%. Ingen bankkrise på mange år heller Bankene i Kina er stort sett solide, og tilfredsstiller de strenge Basel III-kravene. Innskuddsbasen sikrer stabil og rimelig finansiering. Myndighetene har satt en grense på 1,5-2% på innskudd. Utlånsrenten ligger ca 2,5% over den. Bankene har derfor en stabil og god rentemargin. De tjener mye penger, men er likevel verdsatt svært lavt på børsen. Grunnen er frykt for utlånstap. Tapene utgjør ca 1,8% av utestående lån, og har bare steget litt de seneste årene. Handelskonflikten er negativ for Kina, men ikke et stort problem Kinas eksport utgjør ca. 18% av GDP. Importen er omtrent like stor. Netto eksport bidrar svært lite til veksten. Eksporten til USA utgjør ikke mer enn mellom 3% og 4%. Pga. konflikten med USA har en del selskaper flyttet produksjon ut av Kina til for eksempel Filippinene og Vietnam. Det har kostet litt vekst, men det har myndighetene stort sett kompensert med økte utgifter over statsbudsjettet og lettere pengepolitikk. Dersom det blir enighet om en handelsavtale vil det kunne gi en betydelig vekstimpuls. Kina klarer seg likevel godt uten. Det er innenlands vekst som er motoren i kinesisk økonomi. Den har myndighetene meget god kontroll med. Lønningene stiger med nesten 10% årlig. Konsumet er derfor i god vekst. Selv om veksten trolig skal sige ned mot 5% de neste 2-3 årene fortsetter kinesisk økonomi å skape mange arbeidsplasser og mer konsum. Børsen i Kina har falt ned nær historisk lave verdsettelsesnivåer. Vi mener det er en meget god anledning til å kjøpe kinesiske aksjer. Stig A. Rognstad Adm.dir. Norse Securities *Kilde: BIS, per juni 2018
Av Stig A. Rognstad 12 Apr, 2020
Miljøpartiet De Grønne (MDG) skriver på sine nettsider: Miljøpartiet De Grønne har, som eneste stortingsparti, programfestet å «Tilrettelegge mer for el-sykkel som et miljøvennlig, praktisk og effektivt kjøretøy». Er sparkesykkel et miljøvennlig kjøretøy? Kanskje ikke. Dersom det erstatter bilbruk kan man hevde det. Men det gjør det trolig i svært liten grad. Det mest sannsynlige er at sparkesykkelen blir brukt så folk slipper å gå. Det er raskere og enkelt. Hvis det stemmer er det negativt for folks helse. Det er bedre for kroppen at folk går. Hvis det er negativt for folks helse koster det samfunnet penger. I tillegg er det trolig flere skader forbundet med bruk av sparkesykkel enn det er forbundet med at folk går fra A til B. Dersom det stemmer er det enda mer negativt for folks helse. Da koster det enda mer for samfunnet. For noen brukes sparkesykkel trolig i stedet for å bruke kollektivtrafikk. Det sparer neppe samfunnet noe på. Det kollektive tilbudet reduseres nok ikke pga bruk av sparkesykkel. Det innebærer at verdien av kollektivtrafikken går ned. Produksjon av sparkesykler bidrar til å forverre klimaet. Sannsynligvis bidrar derfor ikke sparkesykler til å bedre klimaet. Tvert imot bidrar det trolig til en forverring av klimaet. Sånn er det når klimapolitikk blir klimareligion. Bare noen sier KLIMA sier hordene AMEN. Det ville nok blitt en bedre verden dersom man brukte kalkyler og analyser før man besluttet tiltak for å bedre klimaet.
Share by: